Dette
er min målebrevside fra 2010 :
VET-tall brukes i regattaseiling for seilskøyter
og andre Veteranbåter. VET tall brukes på samme
måte som moderne båters LYS tall, seilt tid ganges med
tallet og korrigert tid bestemmer resultatlisten. VET tallet
baserer seg på båtens regattapotensiale i vanlig
vindstyrke, dvs 4-8 m/s. VET-tallet brukes i Færdern,
Hollenderen, SSCA Moss, Sail Isegran, Trebåtfestivalen,
Svennerseilasen og Vestfjorseilasen Bodø - Lofoten og
andre seilaser hvor lokale arrangører måtte ønske.
Målebrev
komité Styret i SSCA har i 2010 opprettet
en egen målebrevkomité. Tidligere har denne jobben
blitt utført av ”Tur- & regattakomiteen” og
styret. Det var nå ønskelig med mer spesialisert
komité for dette. Målebrevkomiteen skal håndtere
klasseinndeling, revisjoner av måltallberegningen, regler
for seilføring, oppfølging av påmeldinger
til regattaer og ev klager på måltall og
klasseplassering m.m. Komiteen er underlagt styret som den
overordnede myndighet. Avgjørelser av allmenn interesse
forelegges medlemsmøter for rådgivende avstemning.
Komiteen består i 2010 av: Leder:
Martin Høy ”Martine” (også leder av SSCA
tur- og regattakomité) Jeppe Jul Nielsen, Kjell Norman
Andersen ”Raak” og Per Thomas Pedersen
”Heidrun” Komiteen kan kontaktes på mail:
vet@ssca.no eller du kan maile eller ringe til Jeppe. Jeppe Jul
Nielsen administrerer fortsatt formelen og skriver ut
”Målebrevene”. Målebrev bestilles ved
skjemaer som du ser under som sendes Jeppe.
Nye
målebrev for alle 2010-2011 Målebrev
bestilles med en mail og ved å betale, dvs det er
forskuddsbetaling. Målebrevet for registrerte koster 300
kr. og gjelder i to år, 2010 & 2011. Nyregistreringer
koster 400 kr. Hvis du bestiller og glemmer å betale,
påløper et purre/fakturagebyr på kr 50,-. Se
prisliste her Betaling gjør du til ...... Husk
å skrive Båtnavnet på betalingsgiroen! Det
er viktig for oss å ha så mange med fra begynnelsen
når vi setter sammen klasseinndelingen. Det er
tilleggsavgift på 50 kr etter 14 mai da ny klasseinndeling
må lages. Har du fått ny mailadresse, så husk
å melde fra om dette.
Nyregistreringer for VET For å
få VET tall må du fylle ut følgende
skjema: Søknadsskjema
i Word eller Søknadsskjema
i PDF. Målene tas av båteieren selv. Målene
er rimelig lette å ta men du må ha målebånd
og en form for loddesnor. Les Veiledning
for VET Søknadsskjema All korrespondanse skjer på
mail og målebrevet sendes deg i pdf format.
Nytt i
år, 2010 Vi innfører nå
måltall for flere seilføringer for alle, uten
toppseil og med hardværsklyver og rev i
forskjellige kombinasjoner. Dette gjøres nå på
et og samme målebrev: Du kan
se og laste ned alle målebrevene her. Dette vil
gjøre det mer rettferdig og likt for alle. Ved påmelding
bruker du det måltallet du regner med du vil bruke. Viser
det seg at du velger en annen seilføring enn påmeldt
under seilasen, så meldes dette inn til regattaledelsen
etter deres anvisninger etter seilasen. Resultatene som SSCA
rår over vil beregnes etter Vindkorrigert Resultatberegning
(VkR) VkR kan du lese om lengre nede på denne siden.
Færdern
2010 I år kommer ikke måltallet fram
i deltagerlisten til Færderseilasen, kun klasse. Dette er
fordi resultatlisten i år regnes ut av SSCA for å
prøve ut vår nye løsninger. Det høyeste
måltallet blir valgt hvis du ikke melder fra om annet.
Melding annet måltall (annen seilføring) sendes til
VET@ssca.no innen onsdag 9. juni. Endring av seilføring
og måltall er mulig men sjansene for at det er så mye
vind i hele Færdern at det kommer til anvendelse er vel
heller liten. VkR kan imidlertid komme til anvendelse hvis
forholdene har forandret seg slik at vanlig korrigert tid vil
favorisere høye eller lave måltall. VkR gir da
resultatliste som er mer i tråd med hvor godt hver enkelt
båt har seilt.
Målebrevene Målebrevene
skrives ut elektronisk i PDF format. Du
kan laste ned alle målebrevene her. VET-tall
formelen blir stadig oppdatert for å få den så
riktig som mulig ut fra hvordan vi ser båtene seiler og
etter tilbakemeldinger fra dere. VET-tallet kan derfor forandre
seg uten at er gjort noen forandringer på din båt. Derfor
skrives det ut nye målebrev annet hvert år, 2010, 2012
osv. Alle deltagere i regatta med VET må ha gyldige
målebrev. Husk å ha kopi av målebrevet
ombord!
Seilareal I
formelen er seilarealet en viktig faktor. Les regler for
seilføring som er tillatt: VET
Seilføringsregler Hvis du har mål på
seilene kan du beregne seilarealene i dette Excel regnearket:
Seilareal Beregning.xls Meld
nå gjerne også inn hardværsklyveren din. Fint
om alle finner mål på seilene sine, legger inn i
regnearket og sender det inn.
Måltall for alternative
seilføringer Vi innfører nå
måltall for flere seilføringer for alle på et
og samme målebrev. Det blir uten toppseil og med en mindre
klyver i forskjellige kombinasjoner. Dette gjøres
nå på et og samme målebrev: Du
kan laste ned alle målebrevene her. Så de
fleste som har hatt tilleggsmålebrev slipper nå med et
målebrev. Dette vil også gjøre det mer
rettferdig og likt for alle. Du kan fortsatt få målebrev
for andre seilføringer i tillegg hvis din båt trenger
det. Ved påmelding bruker du det måltallet du
regner med du vil bruke. Viser det seg at du velger en annen
seilføring under seilasen, så meldes dette inn på
egenerklæringen etter seilasen. Dette fjerner den
urettferdigheten det har vært til nå i mange seilaser
hvor noen båter må redusere seil og seiler således
på for høyt måltall mens konkurrenter med
mindre seilføring seiler på riktig måltall.
Dette har selvfølgelig størst betydning for båter
med stor seilføring og mindre båter som oftest må
redusere seil. Dette vil gjøre regattaene i mye vind mer
spennende ved at alle båtene seiler på riktig
måltall så det er seilingen som avgjør og
ikke tilfeldighetene med vindstyrken. Bruk av redusert
seilføring i en hel regatta skjer sjelden i lange regattaer
som Færdern hvor det som regel er lange perioder med lite
vind selv om det kan blåse mye også i perioder. Men
i Hollenderen, eller mest i ennå kortere seilaser, er denne
muligheten veldig viktig, og særlig i klasser med stor
spredning i måltallene og hvis klasser må slås
sammen. Vi håper vi får arrangørene til å
være med på denne ordningen så vi får mer
spennende og rettferdige regattaer.
Klasseinndelingen Båtene
deles inn i klasser etter VET tall, egenskaper og størrelse.
A
|
Små Skøyter
og halvdekkere
|
B
|
Mindre Bruksbåter
under ca. 36 fot.
|
C
|
Større Bruksbåter
over ca. 35 fot, Losbåtklassen
|
D
|
Lystbåter, Skøyter
med stort fartspotensiale > ca. 0,94
|
E
|
Hardværsriggede
skøyter (Redningsskøytene o.l.)
|
Se oversikt over alle båter med gyldig
målebrev i Klasseinndelingen Klasseinndelingen
er nå påført Seilareal faktor og båtlengde
som tydeliggjør båtenes egenskaper.
Vindkorrigert
Resultatberegning Hvis vindforholdene forandrer
seg under seilasen, vil dette som regel gi urettferdige resultater
beregnet på vanlig korrigert tid. Hvis farten ved
målpassering er høyere enn gjennomsnittsfarten for
hele seilasen, favoriseres lave måltall, og vise versa. VkR
utjevner dette og gir alle måltall like vinnersjanser slik
at spenningen i seilasen opprettholdes selv om forholdene
forandrer seg. Dette er en rent matematisk formel uten noe
synsing. Vi håper vi får arrangørene til å
være med på denne ordningen så vi får mer
spennende og rettferdige regattaer. Les mer om dette her:
Vindkorrigert
Resultatberegning
Seilingsbestemmelser i
regattaer På Trebåtfestivalen 2009
og SSCA regattaen i Moss 2008 & 2009 har det blitt seilt etter
sjøveisreglene med noen tillegg. Dette for å øke
sikkerheten under seilasen da skøyteseilerne ikke alltid er
like drevne i kappseilingsreglene. I Trebåtfestivalens
regatta seiles det under disse reglene: Seilingsbestemmelser
Trebåtfestivalen 2009 I SSCA regatta seiles det under
disse reglene: Seilingsbestemmelser
SSCA Moss 2009 Reglene er under revidering for
2010. Sjøveisreglene
kan du lese her. Kappseilingsreglene
kan du lese her Se side 9-14. Se også
Kappseilingsreglene KNS
kort Guide.pdf Si gjerne din mening om hva du foretrekker.
Vindustart På
Trebåtfestivalen har det vært mange kollisjoner, men
disse har i hovedsak vært før start. Fra 2008 ble
det derfor, etter forslag fra Risør Seilforening, innført
”vindustart”, dvs man kan starte når man vil
innen 10 minutter etter startskuddet og får starttidspunktet
notert. Dette gir spredning i starten og derved tryggere
start. I tillegg skaper Vindustart mer spenning i
seilasen da man ikke kan avskrive noen konkurrenter pga dårlig
start. Vindustart kan derfor med fordel også brukes i
andre seilaser og åpner for ny startteknikk for de
smarte. Kanskje litt nervepirrende å vite at de som
startet langt bak likevel kan være en trussel! Særlig
i korte seilaser er starten veldig avgjørende. Dette gjør
vindustart seilasene mer spennende i korte regattaer. Vi håper
vi får arrangørene til å være med på
denne ordningen så vi får tryggere start
og mer spennende og rettferdige regattaer. I Sail
Isegran i 2010 ble det en massekollisjon da en stor del av båtene
tok grosshandlerstart (slørestart til lo merke). Heldigvis
ikke store skader. Årsaken var at skøyteseilere
ikke er drevet i vanlig regattastart. Dette ble forsterket av
uheldig lagt startlinje i forhold til vinden, slik det ofte blir
når man seiler på faste merker med fast startsted
uansett vindretning. Med vindusstart hadde denne kollisjonen høyst
sannsynlig vært unngått.
Gunderstart Dette
er en måte å starte på hvor man beregner seilt
tid ut fra måltall og banelengde før start og båtene
starter da på forskjellige klokkeslett slik at første
båt i mål vinner. Dette er en fin og spennende måte
å seile på men den forutsetter at forholdene er
stabile og banen ikke for lang. Starten blir også trygg og
det var derfor vi ønsket dette på Trebåtfestivalen.
Dette ble prøvet i 2003 for meterbåtene og ble en
flott og spennende seilas. Men den er litt mer komplisert å
arrangere så Risør seilforening foreslo at vi heller
brukte vindustart som beskrevet over. Se
Gunder tabell her
Vet-tall i forhold til
LYS-tall LYS tall er i hovedsak basert på
statistikk mens VET er basert på vår egen formel. Vi
har derfor kalt det VET (veteranbåt) for å holde det
fra LYS systemet. Tallnivået på VET er tilpasset
LYS-tallet så godt som mulig, men kan ikke uten videre
brukes i LYS seilaser. Derfor er en lokal regattaarrangør
ikke forpliktet til å godta våre tall. Imidlertid bør
de ikke fjerne seg så veldig fra tallet det såfremt
det ikke blåser veldig mye. Diskuter dette med arrangøren.
Litt historie bak måltall
systemet. Da regattaseiling (Færdern) med
skøyter begynte på 60-tallet, var det ikke så
mange skøyter med, kanskje opptil 10 stykker. Man tok det
ganske uhøytidelig. Etter noen år så man at det
var stort sett de samme båtene som plasserte seg i toppen.
For å prøve å gjøre det mer rettferdig,
prøvde man da i måle båtene etter RORC handicap
system. Det viste seg at de båtene som pleide å vinne,
de mindre skøytene med stor seilføring, fikk de
laveste måltallene. Mens de store skøytene, tunge og
med lite seilføring, fikk de høyeste måltallene.
Denne måleregelen gjorde resultatene derved bare ennå
mer urettferdig, så denne målingen ble derfor raskt
droppet. Etter hvert ble det flere båter og etter at SSCA
ble stiftet i 1972, delte klubben båtene i forskjellige
klasser basert båttyper og størrelse. Det ble mange
klasser og det var for store innbyrdes forskjeller i klassene til
at det fungerte. Det ble de samme båtene som vant år
etter år. Senere ble klassene basert på
regattaresultater, uavhengig av størrelse og type. Dette
fungerte til en viss grad, men det var selvfølgelig ikke
nok statistikk på hver båt og båtene ble stadig
flyttet mellom klassene. Det skjedde også at nesten
identiske båter kom i svært forskjellige klasser da
plasseringene også i høy grad er avhengig av
mannskapet, trim, flaks/uflaks, vindskiftenes tilfeldigheter
osv. I 1992 tok vi skrittet fullt ut og benyttet måltallet
direkte i resultatberegningen men klassene var inndelt som før.
Dette fungerte ganske bra og mange klatret langt oppover
resultatlisten i forhold til målpasseringens rekkefølge. Les
Klasseinndelingens historie her
Problemer for rettferdige
resultatlister. Selv om man bruker måltall,
vil det være en del faktorer som slår uheldig ut for
en ”rettferdig” resultatliste.
1. Båtene har
forskjellige egenskaper. For eksempel:
Hardværs-/lettværs-egenskaper.
Kryss-/sløre-/lense-egenskaper.
|
2. Skiftene vindforhold
under regattaen, økende/minkende vind og vindstille
perioder.
|
3. Representativ bane
med god fordeling mellom kryss, slør og lens.
|
Måltallet er beregnet for ca. 5,5
sekundmeter gjennomsnittlig vind hvor vinden ikke har vært
under 3 m/s eller over 8 m/s under hele regattaen. Med
vindstyrker utenfor dette området kan det ikke forventes at
måltallet skal yte rettferdighet for båter av
forskjellig størrelser og
typer. Hardværs-/lettværs-egenskapene er ganske
forskjellige blant skøytene. Det er derfor ikke til å
unngå at båtene har hver sine dager med vinnersjanser.
Dette må vi bare akseptere. Regattaen bør ha en
god fordeling av kryss, slør og lens. Måltallet tar
hensyn til de forskjellige egenskapene til båtene. Hvis da
en regatta består hovedsakelig av slør, vil båter
som har fått høyt måltall pga gode
kryssegenskaper, føle at måltallet er helt feil for
dem. Arrangører av regattaer må derfor prøve å
legge banen slik at det blir en god fordeling mellom kryss, slør
og lens. Hvis ikke vil noen båter bli klart favorisert. På
lengre regattaer, er det ofte ikke til å unngå at
vindforholdene forandrer seg. Klassiske eksempler på
dette er Færdern og Hollendern, som har stikk motsatte
karakteristika.
På Færdern seiler og driver vi ned til
Færder i løpet av natten. Ved Færder er det da
som regel lite vind og utgående strøm. Det fører
til at båtene samles i området innenfor Færder.
Der ligger man til sønnavinden kommer utpå lørdagen.
Så lenser alle båtene i en påfriskende vind til
mål. Da har vi seilt i 15 timer og alle båtene kommer
i mål i løpet av bare et par timer. Dette favoriserer
klart båtene med lavt måltall.
På Hollendern er det omvendt. Da pleier det
å løye utover kvelden så det blir lengre og
lengre mellom båtene til mål. Hollendern kan ta
kanskje bare halvparten så lang tid som Færdern, men
tidsspredningen i mål kan være det dobbelte. De raske
båtene som kommer inn før vinden begynner å
løye, blir klart favorisert.
Dette kan delvis kompenseres ved bruk av
Vindkorrigert
Resultatberegning (VkR). VkR Dette er en ren matematisk
måte å behandle resultatene på slik at alle
nivåer av måltall skal ha like sjanser, dvs opphever
den favorisering som skiftende forhold kan skape. Les mer om
Vindkorrigert
Resultatberegning her
Måleregelen Måleregelen
er meget komplisert så jeg kan bare presentere prinsippene
for dens oppbygging.
Formel =
|
(Seilareal)^0,5
|
x
(Lengde)^0,5 x Ballastfaktor x Dypgåendefaktor x
Propellfaktor +/- Statistikk
|
(Deplasement
x Bredde)^0,25
|
Seilarealet modifiseres ved at alle seilene
tillegges forskjellige vekttall, forseil mer enn storseil, ett
forseil mer enn to osv. Høyden av riggen inngår
også i denne formelen som en ”Aspect Ratio”.
Høye rigger er effektive. Det som måles er høyden
av storseilet - selv om det føres toppseil. Tanken er at
det skal lønne seg å seile med toppseil så
derfor skal ikke toppseilet straffes for hardt. Toppseilet er
heller ikke så effektivt regnet pr. kvm, særlig ikke
når det er på lo side og blir flatt av piggfallet og
stangen er i lo for masten. Det gis litt reduksjon av seilareal
for seilduk av bomull eller bomullimitert duk som
Clipper/Classic/Duradon. Det er en overriggingsfaktor som
reduserer beskatningen av båter med svært stort
storseil og toppseil. Deplasementet er en meget viktig faktor i
beregningen, men dessverre er den vanskeligste faktoren å
vite korrekt. Selv om båten er veid i kran, er det de
færreste kraner som har nøyaktige/kalibrerte målere.
Det er innlagt kontrollberegninger i målebrevet som
sammenligner båten med andre båter. Det jobbes også
med å legge inn materialdimensjonering og utstyrsvekter for
å gjøre denne kontrollberegningen bedre. Denne
usikkerheten får vi nok bare leve med da det er for dyrt å
veie båtene med kalibrert veiecelle. Det beregnes en
propellfaktor som tar hensyn til propellens størrelse og
type i forhold til båtstørrelsen. Ballastfaktoren
og Dypgåendefaktoren er mindre enn 1,00 og har ”tak”
slik at etter et visst dypgående eller ballastforhold, blir
man ikke straffet mer. Dette er for at ekstreme hardværsegenskaper
ikke skal straffes for hardt. Den gjennomsnittlige vindstyrken i
regattaene er som regel over tid, forholdsvis lett, 4-8
m/s. Bermudaseil straffes med 5% mer enn et gaffelseil. Et bm
seil er som regel mye høyere enn et gaffelseil og blir
derfor som regel straffet mer enn 5%. Store overlappende
genoaer får en reduksjon av beskattet areal. Dette gjøres
i en formel ved måling av genoaens overlapping av masten.
Genoaen må overlappe masten mer enn 5% før
reduksjonen trer i kraft. Eget skjema må fylles ut.
Oppsummering måltall for
skøyter De fleste er relativt fornøyd
med måltallet og ser at det gjør det mer interessant
å seile regatta. Les
Klasseinndelingens historie her Fordelen med en formel er
at den er helt nøytral og behandler alle likt. Det er
allikevel noen båter som ikke får riktig måltall
ut av formelen. Det er ikke så lett å få
matematikken til å stemme med virkeligheten. Jeg hører
gjerne fra dere og jeg prøver stadig å videreutvikle
formelen for at færrest mulig båter kan bli
urettferdig behandlet. Generelt synes jeg at det ser ut til at
de som pleier å komme først i mål også
har de høyeste måltallene.
Oppdatert 20/7-2010
|