Da regattaseiling (Færdern) med skøyter begynte på 60-tallet, var det ikke så mange skøyter med, kanskje opptil 10 stykker. Man tok det ganske uhøytidelig. Etter noen år så man at det var stort sett de samme båtene som plasserte seg i toppen. For å prøve å gjøre det mer rettferdig, prøvde man da i måle båtene etter RORC handicap system. Dette kostet masse penger og virket mot sin hensikt. Det viste seg at de båtene som pleide å vinne, de mindre skøytene med stor seilføring, fikk de laveste måltallene. Mens de store skøytene, tunge og med lite seilføring, fikk de høyeste måltallene. Denne måleregelen gjorde resultatene derved bare ennå mer urettferdig, så denne målingen ble derfor raskt droppet.

Klasser etter lengde og skrogtype
Etter hvert ble det flere båter og etter at SSCA ble stiftet i 1972, delte klubben båtene i forskjellige klasser basert båttyper og størrelse. Det ble 6 klasser, store og små gaffelriggede skøyter, skonnerter, gavlbåter og store og små bermudariggede. I noen av klassene var det bare 2 båter. I 1976 ble skonnerter og gavlbåter innlemmet i skøyteklassene så det ble 4 klasser.

Klasser etter statistikk, ”Skipperfaktoren”
Med de nye 4 klassene gikk likevel diskusjonene høyt. Rettferdigheten begrenset seg til å skille båtene på lengden. Det fungerte dårlig mellom hardværsbåter og lettværsbåter.
Så i 1977 ble båten inndelt etter statistikk. Dette ble heller ikke helt godt mottatt, bl.a. kom RS 1 Colin Archer i klasse 1 mens RS 14 Stavanger kom i klasse 3. Andre søsterbåter kom heller ikke i samme klasse. Dette ble forsøkt rettet opp men det er ikke alltid like lett å se hvilke båter som har samme regattapotensiale, så diskusjonene fortsatte.
Et annet problem var at når man vant en klasse så ble man flyttet opp til en klasse man var sjanseløs. Dette ble ikke godt mottatt av båtene som ble flyttet opp. Og klassene som fikk båter flyttet ned fra raskere klasse prostesterte på at de båtene skulle i deres klasse. Tur og regatta hadde en utakknemlig jobb!
Bermudariggede ble samtidig innlemmet i de vanlige klassene, men bermudariggede som ikke var i klubben kom i egen klasse. I denne ekstra klassen kom også etter hvert båter som var bygget i limtre eller andre materialer. Etter hvert kom også KNS med andre turbåter som skulle starte i Son som SSCA plasserte i klasser. Så SSCA håndterte da 7 klasser.

Seilføringen
Et annet tema som selvfølgelig skapte store diskusjoner var seilføringen. Seilføringen hadde vært relativ fri med bruk av stormseil som flying jib og leseil. Så fikk noen båter sydd ”neglelakkseil” (rød dacron) som sto fint i lett vind. Og de bermudariggede hadde genoaer. Noen gaffelriggede fikk etter hvert også genoa.
Så i 1977 ble det også innført regler for seilføringen. Kun vanlige, alminnelige seil for båttypen kunne brukes. Det skulle ikke være nødvendig å investere i dyre seil for å kunne hevde seg i regatta.
Det ble lagt begrensing på overlapp for forseilene. Klyver kunne overlappe fokkestag med 30% og fokka kunne overlappe masta med 20%. Overlapp for fokka var således romslig, hvilket medførte at de med et forseil, som regel de bermudariggede, i praksis kunne føre genoa selv om genoa i teksten ikke var tillatt.
Dette skapte, mildt sagt, mye diskusjoner. Så i 1978 ble det kun i klasse 4 fri seilføring.
Men diskusjonene fortsatte i klasse 4 da bermudariggede kunne bruke genoa men ikke gaffelriggede da de hadde et fokkestag som begrenset største forseil. Så i 1983 ble seilbegrensingene også innført i klasse 4. Men de bermudariggede seilte med sine vanlige seil og skriftlige protester ble innlevert i årene som fulgte.

Så i 1985 ble det lagt ytterligere begrensinger på forseilenes størrelse. Fokk maks 20% av (Lwl)² og Klyver 25% av (Lwl)². Det ble mulig for alle klasser som ville seile med større seilføring, å melde seg på i en egen klasse for fri seilføring. Det ble imidlertid ikke noen fri klasse i praksis så diskusjonene gikk fortsatt høyt om lovlig seilføring og om båter skulle vært diskvalifisert.
Fra Hollenderen 1986 ble det strengere med genoa og de som ville seile med genoa ble satt i klassene med andre båter.

Klasser etter regattapotensiale: 1985
På dette tidspunktet hadde Jomfruen, Frøya og Ledina (Kraka) gjort rent bord på premiebordet i flere år. Tur og regatta komiteen ville derfor at jeg skulle se på mulighetene for å lage en måleregel. Denne skulle holdes hemmelig for å slippe store diskusjoner på formelens oppbygging. Jeg begynte å regne for hånd men det var en formidabel oppgave å regne gjennom alle båtene for hver forandring av formelen (4-8 timer), selv om jeg tok et mindre utvalg båter. Regnskapsføreren vår (båtbyggeriet) hadde kjøpt Risørs første datamaskin og jeg fikk en programmeringsekspert fra Tvedestrand til å lage et program for meg (ja det kostet penger). Dette hjalp betydelig på mulighetene til å eksperimentere med formler men det var likevel vanskelig å få tall som så riktige nok ut. Deplasementet var det største problemet. Så vi brukte tallene foreløpig kun som hjelp til å dele inn båtene i det klassesystemet vi hadde, dvs statistikk nå kombinert med hastighetspotensiale.

Første måltall 1992
På 90-tallet hadde en venn av meg kjøpt 133 mhz PC med 4 mb RAM og Excel 2,0 og hjalp meg å lage et regneark for måltall. Mine kunnskaper fra England med programmering på hullkort i Basic kom godt med. I 1992 hadde tallene blitt så gode at vi tok dem i bruk.
Da ble de tradisjonelle skøytene delt inn i to klasser etter måltall pluss tre klasser for limtre m.m., bermuda og tyngre turbåter. KNS fikk måltall direkte av meg uten at målebrev ble utskrevet.

Målebrev med måltall - 1993
I 1993 kjøpte jeg egen Laptop (brukt selvfølgelig) med 25 mhz ”Intel Inside” prosessor med 60 Mb harddisk (pluss ”Stacker”) og 2 mb Ram som jeg raskt, men dyrt, utvidet til 8 mb. Programvaren var Windows 2,0 og Excel 4,0. Så fra 1993 fikk hver enkelt båt målebrev med måltall utskrevet på laserprinter. : )

Gamle klasse 4 (de raske, ”Lystbåtklassen”) ble gjenopprettet slik at det ble nå delt inn i 3 klasser pluss de 2 klassene for andre båter. Delingen mellom klassene gikk i hovedsak etter måltall.
I Lystbåtklassen ble det igjen tillat med genoa da dette jo ble straffet i måltallet.

I 1995 ble det gjort større spredning i måltallene samtidig med at tallene ble justert opp for å ligge så nær LYS tall som vi mente var riktig. Dette var viktig for de skøytene som deltok i lokale regattaer med moderne båter. Samtidig ble nå Bermudariggede innlemmet i gaffelklassene.

1998: Klasser etter størrelse og VET og moderne byggemetoder godtas i klassene for de tradisjonelle.
I 1998 innførte vi en helt ny klasseinndeling. Vi hadde sett at det var problematisk at store og små båter seilte i samme klasse selv om de hadde like måltall. Forholdene bestemte for mye hvem som skulle vinne. Et åpent medlemsmøte februar 1998 vedtok forandringer:
Moderne bygde skøyter ble innlemmet i de tradisjonelles klasser. Dette ga flere båter og vi kunne da dele bruksbåtklassen i to klasser, over og under ca. 35 fot.
I Lystbåtklassen ble det ikke lenger tillatt med genoa.
Bermudariggede med genoa kom i egen klasse sammen med andre tyngre turbåter som ville starte i Son. Gaffelriggede med genoa kom også i denne klassen. Bermudariggede skøyter uten genoa kunne fortsatt seile sammen men de gaffelriggede hvis de ønsket.

I Færdern 1999 ønsket noen av klasse 2 & 3 båtene å seile i klasse 1 og runde Hollenderboen. SSCA tok da ut noen av båtene i klasse 2 & 3. Ikke alle som ble flyttet satte pris på det så det skapte reaksjoner. Dette var også ekstra arbeid for Tur og Regatta å lage klasse for hver regatta basert på påmelding.

I 2002 gjenopprettes klasse 1, men nå med hovedvekt på små skøyter. Før måltallet ble innført hadde klasse 1 vært for alle som kom sist i mål.
Bermudariggede med genoa skilles ut i egen klasse.

Statistikk faktor
I 2004 innførte vi regatta statistikk, ”Skipperfaktor” basert på resultater fra 1998. Det gjøres slik at alle plasseringer dårligere enn første plass får et fratrekk, opptil 1 poeng for sisteplass men avhengig av hvor mange båter det er i klassen. Resultatene behandles med forsiktighet, dvs at regattaer med vindstille og variable forhold ikke blir regnet med. Statistikk/Skipperfaktoren kan påvirke måltallet med maks ca 4 %.
I 2010 ble statistikkfaktoren utelatt igjen. Isteden blir bare de som har svært tydelig tendens, rask eller sakte, gitt en liten justering. Dette gjelder få båter og fremkommer på målebrevet.

Egen hardværsklasse
I 2006 ble de tyngre og underriggede skøytene satt i egen klasse. Dette var først og fremst Redningsskøytene, men også mindre skøyter med liten rigg prøver i plassere i denne klassen. Hadde det vært nok båter burde denne klassen skilles i store og små båter, men det blir neppe nok båter til det.
I 2010 ble de mindre båtene flyttet til de mindre klassene igjen. Dette fordi det nå er innført reduserte seilføringer på alle målebrevene. De med liten rigg får derved ikke noe vesentlig fordel i mye mye vind, såsant det var mye vind ved start så alle startet med redusert seilføring. Dette kan imidlertid forkluderes hvis arrangørene krever at seilføring og VET tall skal bestemmes før seilasen.

Genoa og spridd klyver.
I 2007 ble det etter vedtak på medlemsmøte igjen tillatt med genoa eller storklyver, dvs forseil over 25% av (Lwl)², i gaffelklassene. Medlemsmøte vedtok at disse seilene skulle straffes mer pr kvm enn vanlig klyver.
Dette er en teknisk utfordring for matematikken og regnearket. Foreløpig er det løst ved at overskytende klyverareal over 20% (Lwl)² gis et tillegg.
Dette gjør også at større klyvere straffes noe mer hvilket er riktig for den fordelen det gir at klyveren spris når den er større enn fokka.

Sammenslåing av klassene ved liten deltagelse
Som om ikke klasseinndeling er vanskelig nok, har ofte KNS slått sammen klasser etter eget forgodtbefinnende. Vi fikk etter hvert avtale med KNS at de skulle tillate færre (5, senere 3) enn deres vanlige krav om at det må være minst 8 båter i hver klasse. Men hver gang med nye folk i KNS ble dette glemt, vi ikke kontaktet og klasser slått sammen ganske tilfeldig.
Men sammenslåing av klasser er uansett ikke problemfritt, særlig ikke hvis vindforholdene er enten veldig lette eller veldig hard vind. Så vi skulle gjerne ha færre klasser, men vi ser at det er viktig med likest mulig båter i hver klasse.

Se klasseinndelingen her: Klasseinndeling2010 Klasseinndelinger er nå påført Seilareal faktor og båtlengde som tydeliggjør båtenes egenskaper.

Les regler for seilføring som er tillatt 2010: VET Seilføringsregler