VET måltall og utviklingen av formelen

Pr 2010

 

For offisiell side for VET-Måltall, se www.SSCA.no

 

 

Måleregel kriterier

 

Det første en måleregel må oppfylle, er at de raskeste båtene får høyest måltall.
Dette er ikke så enkelt som man skulle tro.

Den første måleregelen som ble brukt på skøytene, var RORC. Dette var på 60 tallet. Det viste seg at de båtene som pleide å vinne, de mindre skøytene med stor seilføring, fikk de laveste måltallene. Mens de store skøytene, tunge og med lite seilføring, fikk de høyeste måltallene. Denne måleregelen gjorde resultatene derved bare ennå mer urettferdig, så denne målingen ble derfor raskt droppet.

Som kuriositet kan jeg nevne at Nordisk Seilas hadde en formel for måltall en del år. Formelen så pen ut, men hadde den svakheten at den var dimensjonsløs. Dvs at en modellbåt fikk samme måltall som en båt i full størrelse. Dessverre var det ingen i ledelsen som skjønte dette eller ville høre på råd, men de så etter hvert at det ikke fungerte og Nordisk Seilas har siden seilt skratch.

De fleste måleregler beskatter lengden såpass mye at større båter som regel får høyere måltall. Jeg prøvde meg derfor fram med en formel som beskattet seilarealet mer. Resultatene sammenlignet jeg med resultatlister og så at dette så ut til å kunne fungere.

I begynnelsen inngikk ikke deplasementet i formelen da vekten var ganske usikker for mange båter. Men formelen viste såpass gode resultater at vi fra 1985 brukte den for klasseinndeling så båter med samme “regattapotensiale” kom i samme klasse.

For å få riktigere deplasement på båtene, utviklet jeg en hjelpeformel som beregnet båtens relative nettovekt, dvs vekt uten ballast og motor målt mot lengde og bredde. For båter med lik dimensjonering og utrustning skulle denne nettofaktoren være tilnærmet lik. Med denne faktoren kunne nå båtenes oppgitte vekter kontrolleres og angis for båter som ikke hadde noen opplysninger om båtens vekt.
Faktorens svakhet er at den ikke har med fribordhøyde, men det kan bli framtidas mål hvis fribordhøyder samles inn for alle. Båtenes utstyrsvekt kan også gjøre denne faktoren bedre for sammenligning.

Med deplasementet i formelen ble resultatene så gode at vi i 1991 prøvde å bruke dem i Færdern og Hollendern.

Fra 1992 ble det skrevet ut målebrev til hver enkelt båt.

 

 

 

Formel =

Seilareal

x Lengdefaktor x Ballastfaktor x Dypgåendefaktor x Propellfaktor +/- Statistikk

Deplasement x Bredde x Lengde

 

For nøyaktig formel, se regnearket på www.SSCA.no 

 

 

Litt forklaring:

 

Brøken først er hovedfaktoren og er fra 2008 delt i 2.

1.     Hovedfaktoren er seilarealet målt mot deplasement og bredde (de faktorene som “bremser” mest).

2.     Sekundært måles seilarealet mot våt flate ved at seilarealet måles mot lengde og bredde.

 

Seilarealet

·    Seilarealet modifiseres ved at alle seilene har forskjellige vekttall. Dette har vært justert mange ganger.
Pr 2010 har Fokk 100%. Storseil 70% (Bermuda 75%). Toppseil 40%, Klyver 50% med tillegg over 20% Lwl^2, Mesan 55%, Mesan toppseil 25%.

·    Høyden av riggen inngår også i denne formelen som en ”Aspect Ratio” faktor som multipliseres med seilarealet. Høye rigger er effektive, særlig på kryss. Det som måles er høyden av storseilet - selv om det føres toppseil. Toppseil skal lønne seg. Toppseilet er heller ikke så effektivt regnet pr. kvm, særlig ikke når det er på lo side og blir flatt av piggfallet og stangen er i lo for masten.
Denne faktoren straffer også naturlig nok bermudarigg i forhold til gaffel.

·    Det gis 3-4 % reduksjon av seilareal for seilduk bomullimitert duk som Clipper/Classic/Duradon. % er avhengig av båtstørrelse.

 

Overriggingsfaktor

·    Denne faktoren multipliseres med seilarealet og reduserer derved beregnet seilareal som inngår i formelen.

·    Båter med stor seilføring har problemer med å innfri måltallet de får. Oftere enn andre må de også starte med redusert seilføring eller redusere seil under seilasen.

·    Jeg har derfor eksperimentert med diverse varianter av en overriggingsfaktor. Det har vært prøvet med full seilføring og bare storseil og toppseil.

·    Store overlappende genoaer får en reduksjon av beskattet areal. Dette gjøres i en formel ved måling av genoaens overlapping av masten. Genoaen må overlappe masten mer enn 5% før reduksjonen trer i kraft.

·    I 2010 ble overriggingsfaktoren og genoafaktoren fjernet av to grunner.
- Båtene får måltall etter seilføringen de faktisk seiler med (meldes inn etter seilasen)
- Resultatene beregnes etter VkR.
Evaluering etter noen år vil vise om det trengs å innføre overriggingsfaktoren igjen.

Deplasementet er en meget viktig faktor i beregningen, men den vanskeligste faktoren å vite korrekt.
Selv om båten er veid i kran, er det de færreste kraner som har nøyaktige/kalibrerte målere. Det er innlagt kontrollberegninger i målebrevet som sammenligner båten med andre båter. Det jobbes også med å legge inn materialdimensjonering og utstyrsvekter for å gjøre denne kontrollberegningen bedre. Denne usikkerheten får vi nok bare leve med da det er for dyrt å veie båtene med kalibrert veiecelle.

 

Våt flate faktor settes som et % tillegg av lengde etter hvor underskåret båtene er. Det er 2 kategorier i forhold til standard (Bruksbåt): “Marie” & “Havseiler”. Tillegget er ca. 0,8 - 2,2 poeng.

 

Propellfaktoren tar hensyn til propellens diameter og type i forhold til båtstørrelsen. Det er vanskelig å si hvor mye propellen bremser så det har prøvd forskjellige nivåer på denne faktoren.

 

Dypgåendefaktoren har ”tak” slik at etter et visst dypgående, blir man ikke straffet mer. Dette er for at ekstreme hardværsegenskaper ikke skal straffes for hardt. Nivået har for det meste vært lagt slik at det bare er spesielt grunne båter som har en faktor som påvirker måltallet.

 

Ballastfaktoren har ”tak” slik at etter et visst ballastforhold, blir man ikke straffet mer. Dette er for at ekstreme hardværsegenskaper ikke skal straffes for hardt, den gjennomsnittlige regattavinden er satt til 4-8 m/s. Faktoren har også en minimumsverdi slik at det ikke skal spekuleres i for lite ballast og for å luke vekk feil ballastanslag.

 

Statistikkfaktor ble først tatt på skjønn for enkelte båter som utmerket seg på resultatlistene, eller tydeligvis ikke klarte å hevde seg i forhold til måltallet.

Fra 2004 ble det ført direkte statistikk i formelen basert på resultater fra 1998, men fra 2010 gikk vi tilbake til manuell statistikk, og da kun på de få båtene som hadde høyeste eller lavest statistikkfaktor.

 

 

 

 

Les Klasseinndelingens historie her 

Tilbake til Regatta hovedside

 

Tilbake til JJN hjemmesidewww.jul-nielsen.no 

 

Oppdatert 1/3-2011

 

Jeppe Jul Nielsen

Trebåt: Konstruktør & Konsulent

Tyriveien 1 - 4950 Risør

Tlf 3715 3144

Mob 9077 8929

Email: jeppejul(at)online.no

OBS! ”@” er her erstattet med” (at)”så du må sette inn @ for at adressen skal virke.

(Dette er gjort da visstnok virus og spam automatisk søker opp emailadresser på hjemmesider)

 

Tilbake til JJN hjemmesidewww.jul-nielsen.no