Håndtering av gaffelrigg.

Mange opplever gaffelriggen som langt mer tungvint enn den er hvis den er riktig laget og du håndterer den riktig.
På denne siden skal jeg prøve å gi deg en innføring i håndtering av gaffelriggen.

Denne seilinstruksjonen henvender seg også til de som er helt nybegynnere som mannskap. Det er viktig at enhver skipper skjønner hvor vanskelig det er en helt uerfaren å lære seg dette.
Det blir ikke morsomt å seile før man har så stor oversikt at man begynner å føle seg trygg.
Skipper som kjefter på mannskapet sitt avslører sin dårlige evne til å lære fra seg og prøver å dekke over det ved å legge skylden på de som ikke har fått den opplæringen de har krav på i forhold til oppgaven.
Og skipper må også ha tålmodighet med at alle ikke lærer like fort.
Mannskapet på sin side må ha lyst til å lære. Man lærer ikke noe med tankene andre steder. Husk; det blir gøy når du kan litt.

Jeg skal etter hvert også lage en side for hvordan riggen skal være laget.

På de større skøytene er det spesielt viktig å gjøre tingene riktig. På mindre skøyter, i lite vind, kan man bli ”tilgitt” selv om man gjør det helt galt.
Når vinden øker blir du ikke ”tilgitt” og det blir fort slutt på hyggen i seilasen og farlige situasjoner og skader på seil, rigg og mannskap kan fort oppstå.
Riktig teknikk er meget viktigere enn stor styrke. Jenter behøver derfor ikke være redd for å seile skøyte.
På de større skøytene, eller i sterk vind, kan enkelte ting bli tungt. Gutta skal passe seg for å ta jobben ut av henda på jentene.
Ofte er det for tungt for en, hjelp til men ikke overta, og det er kanskje for tungt for en uansett.
Lær dere team-work!

For at en gaffelrigg skal fungere godt, må detaljene i utformingen av riggen være riktig.
Dette er dessverre ikke tilfelle med mange skøyterigger i dag.
Dette kommer av at riggen enten er hjemmegjort eller gjort av ikke gaffelrigg-kyndige båtbyggere.
Detaljene i utformingen av beslag, vant, skjøte, fall-plassering m.m. er utrolig viktig.
Dessuten må reving og seilberging være riktig forberedt. Tilslutt er det viktig å lære å gjøre riktig, og i riktig rekkefølge under de forskjellige manøvrer og vindstyrker.
Gaffelriggen kan nok derfor være lettere å håndtere enn de fleste tror.


Det er basert på seilkurs for mannskap på RS Risør II i 1993, men jeg omarbeider dette nå til alle skøytestørrelser og mer også for skipperen ombord.
Foreløpig er det ikke så mye nytt, men det kommer mer.
Har dere ønsker om noe jeg ikke har skrevet om, så kom gjerne med ønsker så kan jeg få det med i teksten

Oppdatert 11/5-2008

Seilkurs:

Jeg kan ha seilkurs for dere om bord i deres båt hvis dere ønsker.
Vi tar en dag på fjorden (6 timer) og tar alt fra det grunnleggende til berging av klyver i hardt vær og reving.
Praktisk håndtering med skandalisering m.m. gjennomgås også.
Det er en fordel om vi ser på om riggen trenger forbedringer før jeg kommer. Du sender noen bilder som jeg ser på og ser om det er noe du enkelt kan gjøre.
Om bord vil jeg selvfølgelig også gi forslag til forbedringer, men for at vi skal få mest mulig ut av seilkurset er det en fordel at det meste fungerer.
Seilkursdagen koster 3.000,- kr. + reise 5 kr/km (tur + retur).
Konsultasjoner på forhånd kommer i tillegg.

Men les instruksjonene under først.
11/5-2008

 Setting av seil

Hvordan man setter seil kan variere veldig. Det er avhengig av hvor man setter seil, retningen du skal i forhold til vinden og vindstyrken.
Det er veldig forskjellig å sette seil på en stille fjord eller utenfor moloen i Skagen i SØ kuling! Til ankers, vindretning, fra kai osv. Så hvis du lurer, hvilket seil setter du først, kan jeg ikke gi et svar uten å vite forholdene. Og kanskje vet du ikke forholdene før du er der hvor du kan sette seil hvis dette er utenfor synsvidde fra havna.

I smult vann kan man gjøre som man vil:
Kanskje for motor rett opp mot vinden. Selv om du bruker motor, er det best å ha vinden litt på siden så seilene ikke slår helt fra side til side.
- Da setter man gjerne storseil og ev mesan først, så forseil.
- Setter du klyver før fokk, er det lettere å se at denne blir satt riktig. Men vær obs på at det plutselig kan komme vind. Den oppmerksomme skipper vurderer dette og tar ingen sjanser og setter klyveren på trygg måte, på lens, se tekst lengre nede.
Resten av dette kurset er for hvordan du skal gjøre det når det ikke er ideelle forhold, og jeg anbefaler deg å praktisere i enkle forhold selv om det kan synes latterlig. Ok, ikke overdriv dag etter dag, i påfølgende vindstille dager. Kanskje mannskapet ditt ønske rå komme videre. Men gidd å trene litt så alle ombord får litt forståelse for alvoret som kommer en dag.

Trygg seilsetting i mer vind: Det er viktig å bli kjent med båten og trygg seilsettingen.
Man kan allikevel sette seil der hvor det er smulest mulig istedenfor å gå lengre ut hvor det er mer vind og sjø. Jeg begynner med de vanligste og kommer senere tilbake til mer avanserte metoder.

Forskjell til Bermuda Rigg: Det er en stor forskjell med å sette seil med gaffelrigg og bermudarigg. Med bermudarigg må du sette seil med båten rett imot vinden for at ikke toppen av seilet og spilene skal kile seg fast under vant eller lensetakkel. Dette betyr at man må bruke motor for å holde båten i vindøyet.
På gaffelrigg stikker gaffelen langt forbi vant og lensetakkel så da er dette ikke noe problem. Dvs. det kan være litt problem med lazyjacks eller med stramt bomløft på le side..
Gaffel riggede må da også i vindøyet, eller:
- Storseilskjøtet slakkes så seilet er i vindøyet.
- eller lazyjacks/bomløft slakkes eller krokes av på le side. Særlig hvis vinden helt tvers, eller aktenfor tvers, er det ikke nok å slakke skjøtet. Bomløft og lazyjacks må ha krok så du da kan løsne på le side for å gi seilet fritt rom i le. Lazyjacks stroppene må da være delt så du kan løsne lo og le fra hverandre, i hvert fall de aktre.
- Denne fordelen med gaffelrigg gjør at du gjør det mest riktig ved å skru av motoren før du setter seil. Selvfølgelig! De hadde ikke seil da gaffelriggen ble utviklet! Så - da legger du roret i borde, setter fokka bakk, sparer et mannskap, og setter storseil i ro og fred : )
Vel, dette kommer an på hvor stor plass du har å manøvrere på! L

Før du setter seil:


Sett fokk (og ev mesan på 2-mastere)
Fokka settes bakk. Rorkulten legges i le.
Om rorkulten kan legges helt i le og om fokka skal være helt bakk, er avhengig av skrogform og ror, så dette må man følge litt med på hvordan båten legger seg i forhold til vinden. Dette gjelder mest i lite vind, særlig innaskjærs med varierende vindstyrke, kan båten variere kurs veldig mye så man må følge med så du ikke sjenerer andre eller går på grunn.
I mye vind, ligger båten mye roligere.
Om du heiser fokka uten å bakke den, dvs. for maskin eller med storseilet heist først, så ha vinden litt på siden og fest skjøte så fokka ikke løper ut og slår unødvendig.
Ikke heis i vindøyet. Seilet slår da veldig, er en fare for mannskapet og blokkene slås i stykker på masten.

Sett storseilet
Storseilet settes best med vinden litt på siden. Har du bakk fokk og roet i le, ligger båten fint.

Med doble bomløft eller lazyjacks må disse løsnes i le hvis denne seilsettingen skal fungere. Særlig hvis vinden helt tvers, eller aktenfor tvers, er det ikke nok å slakke skjøtet. I gamle dager hadde de sjelden bomløft av denne grunn. De la bommen på dekk før de heiste seil, men det er da litt tungt på klofallet når bommen løftes.
Med lazyjacks er det under rolige forhold lettest å kjøre nesten i vindøyet så seilet lett går opp mellom lazyjacksene. Men dette krever en ved roret.
Så arranger bomløft og lazyjacks så du kan sette eller berge seilet i le.
De må da ha krok så du da kan løsne på le side for å gi seilet fritt rom i le. Lazyjacks stroppene må da være delt inder med et stikk så du kan løsne lo og le fra hverandre så den i le kan tas helt vekk.

Så, løs av le bomløft hvis du har. Ta av siste seising. Slakk storseilskjøte en del met og fest det igjen.
Gi litt slakk i halstaljen så dette ikke begrenser deg i få klofallet til topps.
Gaffelen skal heises vannrett. På mindre båt kan storseilet heises av en person med begge fall i en hånd. Blir det for tungt etter hvert med begge, fest det fallet som er kommet lengst og veksl på. Pass på at piggen ikke kommer høyere enn kloa før kloa er oppe.

11/5-2008

*********************** 
Herfra gammel tekst:

 

  1. I åpen sjø settes fokk og eventuelt mesan først. Bakk fokka for at båten skal ligge roligere. I havn og innaskjærs kan storseilet settes først.
  2. Storseilet settes på bidevind eller slør. (Aldri i vindøyet; seilet blafrer unødig mye, bommen slår farlig fra side til side og toppseilskjøte kan surre seg rundt mesanmasten)
  3. Slipp aldri et fall så vinden kan fange det. Sett fast hvis du må gjøre noe annet.
  4. Mesan kan settes når som helst hvis man ikke har behov for å falle av eller jibbe før fritt farvann. Da avventes mesan til dette er gjort.
  5. Klyver settes på lens. (Innaskjærs og kun i stille vær, kan klyver settes på bidevind, evt. i en baut; pass opp for skjøteblokkene).
  6. Fokka kan settes på alle halser, men unngå vindøyet. Stå langt akter og gå ikke fram til naglebenken for teiting før skjøtet er strammet nok til at blokkene ikke slår.
  7. Toppseil settes og låres på babord halser (i lo) i fritt farvann. Ligg på været i sjøgang.

 Kveiling av fall

  1. Fall kveiles så snart som mulig etter at fallet er gjort fast eller etter at flere seil er satt hvis rormannen ønsker det. Men det er viktigere å få satt seil på rett sted enn å kveile fall, så ofte skal kveiling vente til alle seil er satt. Se det an, men utnytt dødtid.
  2. La "kveilen" ligge urørt der hvor fallet er kommet under heising.
  3. Ta med fallet fra naglebenken og gå aktenom fall ”haugen”. Obs, ikke rør denne ”haugen”.
  4. Fallene kveiles på dekk. Som regel, i hvert fall for større båter, er det for mye tau til å ha i hånden.
  5. Begynn med enden fra naglebenken og kveil medsols, slå ut tørn så det ikke blir "åttetall".
  6. Kveilen er maks 2' x 3'.
  7. Kveilene endevendes så tampene er underst på dekk og den enden som skal opp ligger øverst.
  8. Kveilene legges mellom øyeboltene på dekk aktenfor ankerspillet og surres med et tau mellom øyeboltene. Pigg og klofall underst.
  9. Kveilene henges på jolla når den er på dekk. Pigg- og klofall forrest.

Setting av storseil.

Storseilet settes på bidevind eller slør. (Aldri i vindøyet; seilet blafrer unødig mye, bommen slår farlig fra side til side og toppseilskjøte kan surre seg rundt mesanmasten).

  1. Ta av presenning.
  2. Toppseilskjøte og gitau klares og legges på dekk.
  3. Ta av seisinger, de henges i styrbord storvant.
  4. Halstaljen slakkes og kroken festet i seilet. (Halsbarmløyert)
  5. Piggen låres litt for at piggstroppen lettere kan taes av. Piggstroppen henges i rekkewiren ved mesanvantet.
  6. Gaffelen heises med piggen litt lavere enn kloa. Klofall heises som regel av to. Piggfall heises av en eller, men som regel av to når klofall er satt fast. Det må to til siste teiting av begge fall. Stå aktenom fokkeskjøtene under heising.
  7. Klofallet heises til riktig høyde, settes fast og halstaljen strammes opp. Storseilskjøtet slakkes samtidig noe og festes igjen.
  8. Piggfallet heises videre til seilet viser stramming diagonalt fra piggbarm til halsbarm (justeres etter vindstyrke). Storseilskjøtet slakkes samtidig hvis nødvendig. Bomløftet slakkes.
  9. Storseilskjøte teites for bidevindseilas.

 Setting av klyver.

  1. Klyveren bør alltid settes på lens.
  2. Fokk og klyverskjøter strekkes til cockpit. Fokkeskjøt til aktre cockpit og klyverskjøt under fokkeskjøtene til fremre cockpit. Sjekk at de løper riktig.
  3. Forseil pakkes ut av presenning og seisinger.
  4. Klyveren tas ut av fokka, strekkes og festes til kroken på løperingen.
  5. Seilet må settes fra le side. Seil, fall og skjøter må eventuelt løftes rundt fokkestaget eller skjøtet må sjakles av, taes rundt fokkestaget og sjakles på igjen. Dra til med skiftenøkkel e.l.
  6. Ved å strekke liket sjekkes at seilet ikke er under rekkewire, skjøter eller annet og er uten tørn fra løperingen til fallbarm (topp).
  7. Klyverteiter løsnes og slakken tas inn på fallet så teiteren er i topp posisjon. (Kan ha blitt gjort allerede da seilet ble tatt ned.)
  8. Klyverfall løsnes og endene til blokka klares så de er uten tørn. Fallblokka krokes til seilet (fallbarmkause) uten tørn i seil eller fall. Sjekk igjen!
  9. Setting av klyveren forberedes mens man ligger på været.
  10. Når båten har falt av til lens, draes klyveren ut på løperingen til like aktenfor skivegatt. Klyveren må hjelpes ut over rekka. Pass på at seilet ikke kommer i vannet. Uthaler festes til puller med "belegg".
  11. Skjøtet må gjetes når seilet heises.
  12. I helt lett vind kan klyveren settes på bidevind.. Seilet skal ikke blafre vilt, men skjøtet slakkes slik at heising muliggjøres. I lett vær kan klyveren også settes i en baut for å slippe å løfte seilet over til babord side.
  13. Stå aktenom masta og aktenfor/innenfor fokkeskjøtet når seilet settes.
  14. Ligg unna skjøter og skjøteblokker. De er livsfarlige!

 Setting av fokk.

  1. Fokk og klyverskjøter strekkes til cockpit. Fokkeskjøt til aktre cockpit og klyverskjøt under fokkeskjøtene til fremre cockpit. Sjekk at de løper riktig.
  2. Forseilene pakkes ut av presenning og seisinger.
  3. Klyveren vippes ut av fokka og ned på dekk slik at den ikke krysser over fokka.
  4. Fokka slippes (evt) løs fra vantet.
  5. Fokkefallet løses fra naglebenken og endene til fallblokka klargjøres så de er uten tørn.
  6. Fallblokka krokes til seilet. (Fallbarmløyert). Sjekk at seilet ikke går rundt staget eller har tørn.
  7. Stå aktenom masta og aktenfor fokkeskjøtene når seilet heises.
  8. Gå ikke fram til naglebenken for teiting hvis seilet blafrer. Vent til skjøtet er under kontroll.
  9. To må til for å teite, en er nok for å heise. Ingen må oppholde seg på fordekket når fokka settes.

 Bauting.     

  1. Rormann roper " Klar til baut".
  2. En står i fremre cockpit for å betjene klyverskjøtet og en står i aktre cockpit for å betjene fokkeskjøtet.
  3. En til tre (avhengig av vindstyrke) setter seg på dekk for å hjelpe til å stramme inn hvert av forseilskjøtene.
  4. Slakken tas inn på lo skjøter. Ikke stram så seilet bakker.
  5. Det sjekkes at forseilskjøtene ligger fritt rundt mast og stag til lo blokker.
  6. Roret legges fra halvt til fullt i borde. Rormann roper: "Bauten går".
  7. Slakken tas inn på lo skjøter til forseilene står bakk. Slippstikket løsnes mens seilene blafrer men slippes ikke av naglen under bjelken før båten er passert vindøyet. Rormannen kan gi beskjed hvis det er avtalt.
  8. Den eller de som skal overhale forseilene gjør seg klar på le side, men holder seg aktenfor vantene til skjøtene er latt gå. Deretter hales skjøtene forover gjennom fokkeblokka på dekk og pukkenholt-kløtteren på rekka for klyverskjøtet.
  9. Mannskapet i cockpiten må passe seg for storseilblokka på løygangen. En person slipper blokka kontrollert over.
  10. Hvis rormannen er i tvil om hvor langt i borde roret bør legges under rådende forhold, kan roret legges helt i borde og slippe roret nærmere senter idet forseilene slår bakk. Bruk styretalja.
  11. Etter bauten sjekkes at forseilskjøtene ligger fritt rundt mast og fokkestag til lo blokker.

 Låring av storseil

Storseilet låres på slør, lens eller bidevind, men ikke i vindøyet. Da vil seilet slå kraftig i vinden og bom og storseiletskjøtet vil være en fare for alle på dekk. Ligg eventuelt på været.

  1. Fest bomløft teit det opp så bommen vil komme i passe høyde for å beslå storseilet.
  2. Fest støttetalja til øyebolt i dekket.
  3. Seisingene legges over bommen.
  4. Løs fallkveilene og se til at de ligger med den enden som skal opp øverst.
  5. Løs fallet fra naglebenken men behold fallet under kofilnaglen til man kjenner at det ikke er for stor belastning på fallet til å klare det med bare never. La det så gå raskt men uten å brenne hendene. (Aldri slipp et fall).
  6. En løsner toppseilskjøtet fra kryssholtet på masten og tar inn så det er stramt fra piggnokk til bom helt til seilet er nede.
  7. Begge fall kan låres samtidig, men la piggfallet gå litt raskere enn klofallet. La piggen være godt høyere enn kloa helt til kloa er nede.
  8. Juster klofallet så ikke kloa hviler på masteringene.
  9. Piggstroppen festes og piggfalllet teites opp.
  10. Seilet pakkes ved at akterliket draes forover og holdes i bomhøyde, bretten draes akterover og seilet rulles. Seisinger hives over gaffelen og heises fra hver side. Festes med båtsmannsknop med en sløyfe.
  11. Seilpresenning settes alltid på. Kloa heises litt opp så seilet kommer godt klar av røyk fra pipa. Piggfall og bomløft heises til bommen har passe høyde over dekk. Storseilskjøtet teites, kveiles og kveilen henges opp.

 Berging av klyver på lens

Klyver berges trygt på lens forusett at man har plass til å lense og en god rormann til å styre.

  1. Fokka bakkes opp.
  2. Løs fallkveilen og se til at den ligger med den enden som skal opp øverst.
  3. Lo klyverskjøte overhales med mye slakk.
  4. En gjør seg klar til å slippe inn klyveren på ringen.
  5. Rormannen faller av til lens. Gi mesanskjøtet helt ut. Storseilskjøtet kan som regel være teit.
  6. Rormannen gir beskjed når berging skal begynne.
  7. Uthaler løses og løperingen hales helt inn til forstevnbeslaget.
  8. Fest innhaler på en sidepuller/kryssholdt hvis man etterpå vil bruke innhaleren til å dra inn klyverbommen.
  9. Løs fallet fra naglebenken. Lår seilet raskt.
  10. Fordekksgasten berger seilet ved å berge det ned etter forliket. > Ingen må "hjelpe" til ved å dra i akterliket. Da kan seilet fylles og blåser til sjøs med fra for begge.
  11. Rormannen bringer båten opp i vinden igjen.

 Berging av klyver når man ligger på været.

"På været" er den tryggeste måten å berge klyver, man trenger ikke rormann og har god tid. På fordekket kan det fortsatt gjøres av en person, men på større båter er det greit med to.

  1. Man legger båten på været med bare fokka bakk. Klyveren er skjøtet vanlig.
  2. Løs fallkveilen og se til at den ligger med den enden som skal opp øverst.
  3. Lo klyverskjøte overhales med mye slakk.
  4. Slippe inn klyveren på ringen. Litt avhengig av hvor høyt båten ligger mot vinden, kommer ringen helt inn av seg selv eller må dras inn med uthalene det siste stykket. (viktig at løperingen ikke er for trang)
  5. Fest innhaleren på en sidepuller/kryssholdt hvis man etterpå vil bruke innhaleren til å dra inn klyverbommen.
  6. Løs fallet fra naglebenken.
  7. Fordekkshånden tar i forliket på klyveren med akterover så seilet kommer i le av fokka. I sterk vind kan man også ta seilet med under fokka til lo og sitte på dekk i lo av fokka og dra seilet ned under fokka.
    1. > Ingen må "hjelpe" til ved å dra i akterliket. Da kan seilet fylles og blåser til sjøs med fra for begge.
  8. Klyveren pakkes ned og ny klyver gjøres klar mens man ligger på været. Ny klyver settes på lens. Se setting av klyver.

Berging av toppseil

Toppseil berges alltid i lo (babord halser) mens man ligger på været.

  1. Fall, skjøter og driter gjøres klar. En hånd (mann) på hver.
  2. Den som berger seilet (med nedhaleren), har komandoen.
  3. Fallet og driteren slakkes litt og nedhaleren drar seilet nedover. Når toppseilstangen er fri fra vantene, slakkes også skjøtet.
  4. Seilet dras nedover med nedhaleren og dras forover på siden av masten. Toppseilstangen legger seg da pent ned akterover.
  5. I helt stille vær kan toppseilet berges i le. Pass på at ikke skjøtet blir så slakt at seilet blafrer.

 Fortøyning

  1. Fendere og trosser taes opp i godt tid.
  2. To trosser gjøres klar til brest og spring både forut og akterut.
  3. Fendere legges klar forut og midtskips/akter.
  4. Når rormann gir beskjed om hvilken side som skal til kai, henges fendere ut (sjekk bryggehøyde). En ekstra fender haes løs forut for å kunne ta imot langt framme.
  5. En ende fra trossene taes under rekkewiren, legges i halgattet og festes til en puller. Den andre enden som nå går over rekkewiren og inn på dekk, gjøres klar til å hive i land. Trossene festes på tamp i land og slakken og oppstrammingen taes ombord.
  6. Aktertrossa skal bringes så langt frem at det er lett å få den iland tidlig og kan hjelpe akterenden inn.
  7. Spring fra for og akter bringes utenom vantene, festes til en puller og gjøres klar til å hive iland sammen med baug og aktertrossene.
  8. Rormannen gir nærmere beskjeder. (Særlig om spring skal brukes til å kjøre inn på, fendring etc.)
  9. Fortøyninger festes med pålestikk eller belegg på land og alltid med belegg ombord. (Aldri halvstikk).

 Jeppe Jul Nielsen

Trebåt: Konstruktør & Konsulent
Tyriveien 1 - 4956 Risør
Tlf 3715 3144 - Mob 9077 8929
Email: jeppejul(at)online.no

Tilbake til åpningsside