Utviklingen av tillat seilføring:

Da regattaseiling mes køyter startet på 60-tallet var seilføringen fri. Stormseil og gamle seil ble brukt som flying jib, leseil under bommen o.l. Seilene var tunge og var ikke så effektive i lite vind, men det var morsomt. Så fikk noen båter sydd flying jib, store klyvere, genoaer m.m. som ”neglelakkseil” (rød dacron) som sto fint i lett vind.

Da ikke innkjøp av egne regattaseil skulle bli vesentlig for å være med i regatta, ble det i 1977 innført regler for seilføringen. Kun vanlige, alminnelige seil for båttypen kunne brukes.

Det ble lagt begrensing på overlapp for forseilene. Klyver kunne overlappe fokkestag med 30% og fokka kunne overlappe masta med 20%. Overlapp for fokka var således romslig, hvilket medførte at de med et forseil, som regel de bermudariggede, i praksis kunne føre genoa selv om genoa i teksten ikke var tillatt. Dette skapte, mildt sagt, mye diskusjoner. Så i 1978 ble det kun i klasse 4 fri seilføring.

Men diskusjonene fortsatte i klasse 4 da bermudariggede kunne bruke genoa men ikke gaffelriggede da de hadde et fokkestag som begrenset største forseil. Så i 1983 ble seilbegrensingene også innført i klasse 4. Men de bermudariggede seilte med sine vanlige seil og skriftlige protester ble innlevert i årene som fulgte.

Så i 1985 ble det lagt ytterligere begrensinger på forseilenes størrelse.
Fokk maks 20% av (Lwl)² og Klyver maks 25% av (Lwl)². Det ble mulig for alle klasser som ville seile med større seilføring, å melde seg på i en egen klasse for fri seilføring. Det ble imidlertid ikke noen fri klasse i praksis så diskusjonene gikk fortsatt høyt om lovlig seilføring og om båter skulle vært diskvalifisert.

Fra Hollenderen 1986 ble det strengere med genoa og de som ville seile med genoa ble satt i klassene med andre båter.

Begrensingene for forseil ble beholdt da måltall ble innført i 1992 men fra 1993 ble genoa tillatt i Lystbåtklassen da seilarealet jo inngikk måltallet så det skulle bli rettferdig.
I 1998 vedtok et medlemsmøte at genoa ikke skulle være tillatt i Lystbåtklassen lenger. Like barn leker best var filosofien. Men diskusjonen tok seg opp igjen etter noen år, og i 2009 bestemte et medlemsmøte at genoa igjen skulle tillates med straffes mer pr kvm enn vanlig klyver.
I 2010 fant jeg en ny måte å bake et tillegg inn i formelen. Denne beregning beregner tillegget i forhold til båtens lengde og ser ut til å fungere bedre enn tidligere som bare gikk på seiltype.

Se regler for seilføringen her: VET Seilføringsregler 2010

Seilareal

Seilarealet en av de viktigste faktorer i en måleregel.

Mange seiler dessverre rundt med mindre seil enn de har oppgitt. Dette har flere grunner.

• Seilarealene på riggtegningen er ikke alltid riktige.

• Hvis riggtegningen er litt unøyaktig og små klaringer for fall, bomfeste o.l. vil seilmakeren trekke fra litt ekstra for at ikke seilet skal bli for stort.

• I dag tegner de fleste seilmakerne seilene på data. De får da riktige kvm, MEN det arealet inkluderer den ekstra duken som går med pga busen i seilet. Det er riktig at du betaler for de kvm, men i VET formelen skal det projiserte seilarealet brukes. Differansen kanskje 2-3 %.

Så hvis du vil ha riktig seilareal til måltallet ditt,
må du beregne seilarealet selv i dette regnearket: Seilareal Beregning.xls

• Hvis du har nye seil, har sikkert seilmakeren lik-målene han brukte til å sy seilene. Få disse målene av ham og legg inn i regnearket.

• Hvis du skal måle seil, er det viktig å huske at det er til likenes skjæringspunkter du skal måle. Disse punktene ligger ofte utenfor seilet. Cutback for klobarmfeste og ev halstalje må tas hensyn til og dette er ikke så lett å få nøyaktig.

• Skal du ha nye seil, er det best å sy fra mål på tegning istedenfor etter gamle seil. Syr du etter gamle seil kopieres gamle feil og nye feil legges inn. Kontroller og oppdater riggtegningen din og sy etter tegningen.

Hvis du har mål på seilene kan du beregne seilarealene i dette Excel regnearket: Seilareal Beregning.xls

Måltall for alternative seilføringer

Alternative seilføringer

Båter med stor seilføring, hadde behov for flere målebrev for alternative seilføringer. Noen hadde flere klyvere, ev. genoa, med og uten toppseil m.m. Noen mindre båter fikk også målebrev med rev for lokale regattaer. Det har derfor alltid vært fritt med så mange målebrev man ønsker. Det kostet litt ekstra, men mange har benyttet seg av det.

Minuset var selvfølgelig for regattaer med påmeldingsfrist lenge før seilasen. Det ble da gjerne slik at man brukte en seilføring for Færdern og en mindre for Hollendern. Da Hollendern etter hvert ble flyttet til tidligere datoer så var det ikke lenger like opplagt hvilke seilføring man ville velge til Hollendern.

I 2010 ble målebrevet utformet slik at alle fikk alternative seilføringer. Dette blir nå likt for alle og ikke bare en fordel for de mest ivrige. For å forenkle arbeidet i regnearket, ble det valgt to standarder, 5 eller 10 alternative seilføringer.

Du kan se og laste ned alle 2010 målebrevene her.

Mer spenning i regattaene

At båtene seiler på korrekt måltall i forhold seilføring, gjør regattaene mer spennende. Det er klart ødeleggende for spenningen hvis en eller flere båter seiler på et for høyt måltall i forhold til seilføringen.

Dette er selvfølgelig oftest i frisk vind man reduserer seil.

Like båter med veldig forskjellig riggstørrelse, vil da få omtrent samme mål tall når den ene reduserer seil.

Hvis klasser slås sammen så store og små båter seiler sammen, vil det oftest vær de små som må redusere seil.

Som i Hollendern 2004 var de små båtene sjanseløse og vi i RS’ene var de eneste som hadde vinnersjanser. Det er bahagelig å vite at 2/3 av båtene er avskrevet fra å hevde seg, men det er mere spennende at alle i klassen er med i konkurransen.

Bruk av redusert seilføring i en hel regatta skjer sjelden i lange regattaer som Færdern hvor det som regel er lange perioder med lite vind selv om det kan blåse mye også i perioder.

Men i Hollenderen, eller mest i ennå kortere seilaser, er denne muligheten veldig viktig, og særlig i klasser med stor spredning i måltallene og hvis klasser må slås sammen.

Innmelding av måltallet

Når det blåser friskt, vet man ikke før man er på startstreken hvilken seilføring som er den riktige.

Det kan også skje at det blåser mye i starten, men løyende vind kan gjøre det lønnsomt å øke seilføringen selv om det også gir økt måltall. Dette vil avhenge av når det løyer og hvor mye det løyer. Med lite vind og motsjø vil det gå meget tregt med for lite seil.

Derfor er det beste at man melder fra etter seilasen hvilket måltall man har seilt på.

Dessuten er alltid hektisk før en regatta så det er best for regattaledelsen at dette håndteres etter seilasen.

Men i både Færdern og Hollendern i 2010 var det lite vind, i hvert fall i starten, så alle båtene hadde full seilføring og seilte på det måltallet de startet på.
I Trebåtfestivalseilasen 2010 blåste det mye og alle unntatt Risør II seilte med redusert seilføring. Risør II vant en knepen seier.

Hvis man ikke gir noe beskjed til regattaledelsen, regnes det høyeste måltallet båten.

Endrer man seil under seilasen, er det høyeste måltallet som gjelder for hele seilasen.

Måltallet kan derfor kun gå oppover etter start: Mange har misforstått dette og klaget på at det er vanskelig å legge opp taktikk når båter kanskje tar ned seil og får lavere måltall. At båter øker seil og derved får høyere måltall er neppe noe taktisk problem for konkurrentene.

Resultatlister i KNS regattaer

I større seilaser av f.eks KNS krever dette at SSCA foretar resultatberegningen.

KNS var åpen for dette i 2010 og med dagens online system kan resultatlisten regnes uten at man har direkte kontakt med KNS og man kan gjøre det fra hvilken som helst adresse.

I Færdern 2010 tok KNS feil resultatliste på premieutdelingen og det skapte mye irritasjon. Men det gode var at vi i mellomtiden hadde lært litt mer om VkR slik at den endelige resultatlisten ble den mest rettferdige. Litt innkjøringsproblemer må man regne med.

I Hollendern gikk samarbeidet med KNS greit selv om det i Hollendern er mye mere tidspress siden båtene kommer inn lørdag kveld og premieutdelingen er søndag morgen.

Tilbake til Regatta hovedside

Tilbake til JJN hjemmeside – www.jul-nielsen.no

Oppdatert 11/3-2011

Jeppe Jul Nielsen

Trebåt: Konstruktør & Konsulent
www.jul-nielsen.no
Tyriveien 1 - 4950 Risør
Tlf 3715 3144
Mob 9077 8929
Fax 3715 0104 manuell

Email: jeppejul(at)online.no
OBS! ”@” er her erstattet med” (at)”så du må sette inn @ for at adressen skal virke.
(Dette er gjort da visstnok virus og spam automatisk søker opp emailadresser på hjemmesider)

Tilbake til JJN hjemmeside – www.jul-nielsen.no