Håndtering av Risør II’s gaffelrigg.

Dette skriv er laget for håndtering av redningsskøyta RS 30 "Risør II".
Det meste er felles for alle gaffelriggede skøyter.
På de større skøytene er det spesielt viktig å gjøre tingene riktig.
Riktig teknikk er meget viktigere enn stor styrke.
Jenter behøver derfor ikke være redd for å seile skøyte.
Det som blir for tungt, f.eks fallene, blir for tungt også for gutta.
Gutta skal derfor passe seg for å ta jobben ut av henda på jentene, for like etterpå trenge hjelp.

Lær dere team-work!

 

Jeppe Jul Nielsen

Trebåt: Konstruktør & Konsulent
www.jul-nielsen.no
Tyriveien 1 - 4950 Risør
Tlf 3715 3144
Mob 9077 8929
Email: jeppejul(a)online.no

Tilbake til Jeppes Risør II side - Tilbake til Jeppes åpningsside

       

Setting av seil

a)     Dekket ryddes og løse gjenstander surres. Alle fortøyningstrosser kveiles og henges opp i forpiggen. Fendere legges i køya i forpiggen. Dørken i forpiggen skal være fri.

b)     Seilpresenninger tas av og legges i køya i forpiggen.

c)     Fokk- og klyverskjøter strekkes til cockpit. Sjekk at de løper riktig.

d)     Storseilskjøt-kveilen klares og legges på dekket med tampen ned.

e)     I åpen sjø settes fokk og eventuelt mesan først. Bakk fokka for at båten skal ligge roligere. I havn og innaskjærs kan storseilet settes først.

f)      Storseilet settes på bidevind eller slør. (Aldri i vindøyet; seilet blafrer unødig mye, bommen slår farlig fra side til side og toppseilskjøte kan surre seg rundt mesanmasten)

g)     Slipp aldri et fall så vinden kan fange det. Sett fast hvis du må gjøre noe annet.

h)     Mesan kan settes når som helst hvis man ikke har behov for å falle av eller jibbe før fritt farvann. Da avventes mesan til dette er gjort.

i)      Klyver settes på lens. (Innaskjærs og kun i stille vær, kan klyver settes på bidevind, evt. i en baut; pass opp for skjøteblokkene).

j)      Fokka kan settes på alle halser, men unngå vindøyet. Stå langt akter og gå ikke fram til naglebenken for teiting før skjøtet er strammet nok til at blokkene ikke slår.

k)     Toppseil settes og låres på babord halser (i lo) i fritt farvann. Ligg på været i sjøgang.

 

 Kveiling av fall

a)     Fall kveiles så snart som mulig etter at fallet er gjort fast eller etter at flere seil er satt hvis rormannen ønsker det.

b)     La "kveilen" ligge urørt der hvor den er kommet under heising.

c)     Ta med fallenden fra naglebenken og gå aktenom kveilen.

d)     Fallene kveiles på dekk.             

e)     Begynn med enden fra naglebenken og kveil medsols, slå ut tørn så det ikke blir "åttetall".

f)      Kveilen er maks 2'x3'.

g)     Kveilene endevendes så tampene er underst på dekk og den enden som skal opp ligger øverst.

h)     Kveilene legges mellom øyeboltene på dekk aktenfor ankerspillet og surres med et tau mellom øyeboltene. Pigg og klofall underst.

i)      Kveilene henges på jolla når den er på dekk. Pigg- og klofall forrest.

 

Setting av storseil.

Storseilet settes på bidevind eller slør. (Aldri i vindøyet; seilet blafrer unødig mye, bommen slår farlig fra side til side og toppseilskjøte kan surre seg rundt mesanmasten).

a)     Ta av presenning.

b)     Toppseilskjøte og gitau klares og legges på dekk.

c)     Ta av seisinger, de henges i styrbord storvant.

d)     Halstaljen slakkes og kroken festet i seilet. (Halsbarmløyert)

e)     Piggen låres litt for at piggstroppen lettere kan taes av. Piggstroppen henges i rekkewiren ved mesanvantet.

f)      Gaffelen heises med piggen litt lavere enn kloa. Klofall heises som regel av to. Piggfall heises av en eller, men som regel av to når klofall er satt fast. Det må to til siste teiting av begge fall. Stå aktenom  fokkeskjøtene under heising.

g)     Klofallet heises til riktig høyde, settes fast og halstaljen strammes opp. Storseilskjøtet slakkes samtidig noe og festes igjen.

h)     Piggfallet heises videre til seilet viser stramming diagonalt fra piggbarm til halsbarm (justeres etter vindstyrke). Storseilskjøtet slakkes samtidig hvis nødvendig. Bomløftet slakkes.

i)      Storseilskjøte teites for bidevindseilas.

 

Setting av klyver.

a)     Klyveren bør alltid settes på lens.

b)     Fokk og klyverskjøter strekkes til cockpit. Fokkeskjøt til aktre cockpit og klyverskjøt under fokkeskjøtene til fremre cockpit. Sjekk at de løper riktig.

c)     Forseil pakkes ut av presenning og seisinger.

d)     Klyveren tas ut av fokka, strekkes og festes til kroken på løperingen.

e)     Seilet må settes fra le side. Seil, fall og skjøter må eventuelt løftes rundt fokkestaget eller skjøtet må sjakles av, taes rundt fokkestaget og sjakles på igjen. Dra til med skiftenøkkel e.l.

f)      Ved å strekke liket sjekkes at seilet ikke er under rekkewire, skjøter eller annet og er uten tørn fra løperingen til fallbarm (topp).

g)     Klyverteiter løsnes og slakken tas inn på fallet så teiteren er i topp posisjon. (Kan ha blitt gjort allerede da seilet ble tatt ned.)

h)     Klyverfall løsnes og endene til blokka klares så de er uten tørn. Fallblokka krokes til seilet (fallbarmkause) uten tørn i seil eller fall. Sjekk igjen!

i)      Setting av klyveren forberedes mens man ligger på været.

j)      Når båten har falt av til lens, draes klyveren ut på løperingen til like aktenfor skivegatt. Klyveren må hjelpes ut over rekka. Pass på at seilet ikke kommer i vannet. Uthaler festes til puller med "belegg".

k)     Skjøtet må gjetes når seilet heises.

l)      I helt lett vind kan klyveren settes på bidevind.. Seilet skal ikke blafre vilt, men skjøtet slakkes slik at heising muliggjøres. I lett vær kan klyveren også settes i en baut for å slippe å løfte seilet over til babord side.

m)   Stå aktenom masta og aktenfor/innenfor fokkeskjøtet når seilet settes.

n)     Ligg unna skjøter og skjøteblokker. De er livsfarlige!

 

Setting av fokk.

a)     Fokk og klyverskjøter strekkes til cockpit. Fokkeskjøt til aktre cockpit og klyverskjøt under fokkeskjøtene til fremre cockpit. Sjekk at de løper riktig.

b)     Forseilene pakkes ut av presenning og seisinger.

c)     Klyveren vippes ut av fokka og ned på dekk slik at den ikke krysser over fokka.

d)     Fokka slippes (evt) løs fra vantet.

e)     Fokkefallet løses fra naglebenken og endene til fallblokka klargjøres så de er uten tørn.

f)      Fallblokka krokes til seilet. (Fallbarmløyert). Sjekk at seilet ikke går rundt staget eller har tørn.

g)     Stå aktenom masta og aktenfor fokkeskjøtene når seilet heises.

h)     Gå ikke fram til naglebenken for teiting hvis seilet blafrer. Vent til skjøtet er under kontroll.

i)      To må til for å teite, en er nok for å heise. Ingen må oppholde seg på fordekket når fokka settes.

 

Bauting.      

a)     Rormann roper " Klar til baut". 

b)     En står i fremre cockpit for å betjene klyverskjøtet og en står i aktre cockpit for  å betjene fokkeskjøtet.

c)     En til tre (avhengig av vindstyrke) setter seg på dekk for å hjelpe til å stramme inn hvert av forseilskjøtene.

d)     Slakken tas inn på lo skjøter. Ikke stram så seilet bakker.

e)     Det sjekkes at forseilskjøtene ligger fritt rundt mast og stag til lo blokker.

f)      Roret legges fra halvt til fullt i borde. Rormann roper: "Bauten går".

g)     Slakken tas inn på lo skjøter til forseilene står bakk. Slippstikket løsnes mens seilene blafrer men slippes ikke av naglen under bjelken før båten er passert vindøyet. Rormannen kan gi beskjed hvis det er avtalt.

h)     Den eller de som skal overhale forseilene gjør seg klar på le side, men holder seg aktenfor vantene til skjøtene er latt gå. Deretter hales skjøtene forover gjennom fokkeblokka på dekk og pukkenholt-kløtteren på rekka for klyverskjøtet.

i)      Mannskapet i cockpiten må passe seg for storseilblokka på løygangen. En person slipper blokka kontrollert over.

j)      Hvis rormannen er i tvil om hvor langt i borde roret bør legges under rådende forhold, kan roret legges helt i borde og slippe roret nærmere senter idet forseilene slår bakk. Bruk styretalja.

k)     Etter bauten sjekkes at forseilskjøtene ligger fritt rundt mast og fokkestag til lo blokker.

 

Låring av storseil

Storseilet låres på slør, lens eller bidevind, men ikke i vindøyet. Da vil seilet slå kraftig i vinden og bom og storseiletskjøtet vil være en fare for alle på dekk. Ligg eventuelt på været.

a)     Fest bomløft teit det opp så bommen vil komme i passe høyde for å beslå storseilet.

b)     Fest støttetalja til øyebolt i dekket.

c)     Seisingene legges over bommen.

d)     Løs fallkveilene og se til at de ligger med den enden som skal opp øverst.

e)     Løs fallet fra naglebenken men behold fallet under kofilnaglen til man kjenner at det ikke er for stor belastning på fallet til å klare det med bare never. La det så gå raskt men uten å brenne hendene. (Aldri slipp et fall).

f)      En løsner toppseilskjøtet fra kryssholtet på masten og tar inn så det er stramt fra piggnokk til bom helt til seilet er nede.

g)     Begge fall kan låres samtidig, men la piggfallet gå litt raskere enn klofallet. La piggen være godt høyere enn kloa helt til kloa er nede.

h)     Juster klofallet så ikke kloa hviler på masteringene.

i)      Piggstroppen festes og piggfalllet teites opp.

j)      Seilet pakkes ved at akterliket draes forover og holdes i bomhøyde, bretten draes akterover og seilet rulles. Seisinger hives over gaffelen og heises fra hver side. Festes med båtsmannsknop med en sløyfe.

k)     Seilpresenning settes alltid på. Kloa heises litt opp så seilet kommer godt klar av røyk fra pipa. Piggfall og bomløft heises til bommen har passe høyde over dekk. Storseilskjøtet teites, kveiles og kveilen henges opp.

 

Berging av klyver

Klyver skal berges på lens.

a)     Fokka bakkes opp.

b)     Løs fallkveilen og se til at den ligger med den enden som skal opp øverst.

c)     Lo klyverskjøte overhales med mye slakk.

d)     En gjør seg klar til å slippe inn klyveren på ringen.

e)     Rormannen faller av til lens. Gi mesanskjøtet helt ut. Storseilskjøtet kan som regel være teit.

f)      Rormannen gir beskjed når berging skal begynne.

g)     Uthaler løses og løperingen hales helt inn til forstevnbeslaget. Fest innhaler med dobbel halvstikk på pulleren.

h)     Løs fallet fra naglebenken men behold fallet under kofilnaglen til man kjenner at det ikke er for stor belastning på fallet til å klare det med bare never. La det så gå raskt men uten å brenne hendene. (Aldri slipp et fall).

i)      Rormannen bringer opp i vinden igjen.

j)      Klyveren kan også berges mens man ligger på været (bakk fokk) med vinden tvers, men man må da passe seg for skjøteblokkene som kan slå voldsomt og det kan fylles vind i toppen av seilet.   

k)     Fordekkshånden tar forliket på klyveren med akterover og haler klyveren inn på dekket i forliket. Fallet løsnes fra naglebenken og seilet låres raskt.

l)      Klyveren pakkes ned og ny klyver gjøres klar mens man ligger på været. Ny klyver settes på lens. Se setting av klyver.

 

Berging av toppseil

Toppseil berges alltid i lo (babord halser) mens man ligger på været.

a)     Fall, skjøter og driter gjøres klar. En hånd (mann) på hver.

b)     Den som berger seilet (med nedhaleren), har komandoen.

c)     Fallet og driteren slakkes litt og nedhaleren drar seilet nedover. Når toppseilstangen er fri fra vantene, slakkes også skjøtet.

d)     Seilet dras nedover med nedhaleren og dras forover på siden av masten. Toppseilstangen legger seg da pent ned akterover.

e)     I helt stille vær kan toppseilet berges i le. Pass på at ikke skjøtet blir så slakt at seilet blafrer.

 

Fortøyning

a)     Fendere og trosser taes opp i godt tid.

b)     To trosser gjøres klar til brest og spring både forut og akterut.

c)     Fendere legges klar forut og midtskips/akter.

d)     Når rormann gir beskjed om hvilken side som skal til kai, henges fendere ut (sjekk bryggehøyde). En ekstra fender haes løs forut for å kunne ta imot langt framme.

e)     En ende fra trossene taes under rekkewiren, legges i halgattet og festes til en puller. Den andre enden som nå går over rekkewiren og inn på dekk, gjøres klar til å hive i land. Trossene festes på tamp i land og slakken og oppstrammingen taes ombord.

f)      Aktertrossa skal bringes så langt frem at det er lett å få den iland tidlig og kan hjelpe akterenden inn.

g)     Spring fra for og akter bringes utenom vantene, festes til en puller og gjøres klar til å hive iland sammen med baug og aktertrossene.

h)     Rormannen gir nærmere beskjeder. (Særlig om spring skal brukes til å kjøre inn på, fendring etc.)

i)      Fortøyninger festes med pålestikk eller belegg på land og alltid med belegg ombord. (Aldri halvstikk).

 

 

Har du spørsmål om turen, kontakt: Risør II's Venner  post@risor2.no

- eller din kontaktperson.

 

www.Risor2.no

 

Tilbake til Jeppes Risør II side - Tilbake til Jeppes hjemmeside

Jeppe Jul Nielsen

Trebåt: Konstruktør & Konsulent
www.jul-nielsen.no
Tyriveien 1 - 4950 Risør
Tlf 3715 3144
Mob 9077 8929
Email: jeppejul(a)online.no