REGLER FOR BYGGING OG DIMENSJONERING AV

TREBÅTER
1993

Innlastet 2/10-98. 

Dette er et foreløpig utkast til regelverk.
Selv om det ble laget i 1993 så har jeg ikke fått jobbet med det siden.

Mange formler og regler er ennå ganske ufullstendige og ikke prøvet på tilstrekkelig antall båttyper. Dessverre har jeg ikke kunnet ta med forklarende tegninger ennå

 

Disse må derfor ikke benyttes for bygging eller dimensjonering uten konferering og tillatelse fra undertegnede.

 

Jeg er imidlertid meget interessert i å høre kommentarer og synspunkter så det er fint om du prøver ut reglene på din båt eller prosjekt.

 

Dette dokument må på ingen måte kopieres for distribusjon.

 

Jeppe Jul Nielsen

Trebåt: Konstruktør & Konsulent
Tyriveien 1 - 4950 Risør
Tlf 3715 3144 Fax 3715 0104 Mob 9077 8929
Email: jeppejul(at)online.no

Tilbake til åpningsside

INNLEDNING
Det nye med disse reglene, er at de baserer seg både på båtens deplasement og på størrelse. Tradisjonelt har byggeregler vært basert på enten:
1. Størrelse (Veritas, Nordisk båtstandard)
2. Deplasement (Amerikanske som Heresoff, Nevin)
3. Tabellform og størrelse. (Lloyds, Gamle Veritas).
Svakheten til disse er at de er tilpasset en båttype; tung bruksbåt, lette lystbåter osv.
Mine regler spenner over et mye større båtype-spekter.

Siden disse reglene også baserer seg på båtens deplasement (vekt), er derfor viktig at man gjør en realistisk beregning og vurdering av hva båtens vekt vil bli når den er fullt utrustet og lastet til den tilstand som båten skal være operativ i. Last skal også inkluder personer og bagasje. Blir deplasementet større enn det som er grunnlaget for dimensjonering etter disse regler, vil dimensjoneringen bli i underkant av hva som er intensjonene med disse reglene.

Reglene må behandles med fornuft og spesielle konstruksjoner eller spesielle bruksområder skal behandles spesielt.

Jeg har i disse reglene valgt å benytte motstandsmomenter for en del styrkedeler. Dette gir den fordelen at hver båtbygger eller konstruktør friere kan velge sin byggemetode direkte. Med mine metoder for å komme frem til motstandsmomentene, er dette en enkel måte å komme frem til dimensjonene på. På disse internettsidene kan jeg ennå ikke gjengi figurer med motstandsmomenter hvor du velger bredde og høyde for spant, bjelke, kjøl m.fl. Du kan bruke de figurene som står i Nordisk Båtstandard eller beregne det etter :
Høyde = kvadratrot av (6 x motstandsmoment/valgt bredde)

For lett å kunne bruke formlene i dette regelverket, trenger man kun en lommekalkulator som kan ta kvadratrot, kubikkrot og fjerde rot.
Rottegn er i formlene på disse sider skrevet som brøk i potens: eks
(LVL x B)1/2 som betyr kvadratroten av parentesen.
( )1/3 blir kubikkrot og
( ) 1/4 blir 4de rot.

DEFINISJONER
LOA    = største lengde målt utvendig stevner (meter)
KVL    = konstruksjonsvannlinje (meter)
LVL     = lastet vannlinje lengde (meter)
B         = største bredde utvendig hud (meter)
Dyp     = største dypgående (meter)
Dep     = deplasement (vekt i lastet tilstand) (tonn)
Kjøl     = vekt av utvendig ballastkjøl (kg)
s          = senteravstand av spant, bjelker, kjølbolter, bunnstokker (cm)
Wsp     = motstandsmoment til spant (cm3)
Wbj     = motstandsmoment til bjelker (cm3)
Wkj     = motstandsmoment til kjøl (cm3)
Wst      = motstandsmoment til stevner (cm3)
l           = Lengde av luke, cockpit og lignende

LAMINERING
Laminering tilfører ikke et feilfritt emne noe styrke før lamellene blir så tynne (1-3mm) at limets styrke blir av vesentlig betydning. I forhold til helved med kvister og avved, økes styrken kolossalt. Det er derfor forskjellig hvor mye dimensjoneringen kan reduseres på f.eks. bjelker hvor det blir lite avved og på spant hvor avved ofte er betydelig.

Laminering på båter har vist seg i svært mange tilfeller å ikke holde. Det skyldes i hovedsak at ikke betingelsene for en god liming ikke har vært tilstede eller at feil lim har vært anvendt.

Riktig anvendt skal en laminering holde like lenge som treverket nesten uansett påvirkning. Laminering er ofte den beste erstatning for grodde emner og har et stort anvendelses område.

Vi vil derfor her redegjøre for de betingelser som må oppfylles for at en laminering kan tåle den påkjenningen den blir utsatt for i båt.

Disse betingelsene er minimumskrav som må oppfylles uansett hva limfabrikantens bruksanvisning sier.

  1. Treverket må være tørt, maks 14%. Det betyr at det må være ettertørket i oppvarmede lokaler. Alle materialene må ha samme tørrhet og også være tørre inni.
  2. Laminerte konstruksjoner som kan bli utsatt for fuktighet, skal være av Resorsinol-Fenol type eller epoxy beregnet for båt og begge godkjent for det aktuelle treslag de skal lime. (Epoxy anbefales vanligvis ikke på eik).
  3. R-F limte materialer ha 100% tilpassede limfuger. Materialene må høvles og høvling i tykkelseshøvel må skje på lav matehastighet. Håndtilpassede flater oppfyller sjelden kravet til limfugens tykkelse.
  4. Epoxy limte materialer kan tillate åpninger på 1mm eller mer avhengig av om det er ytre eller indre flater. Materialene skal ha en ru eller åpen overflate og skal(bør?) hvis de er høvlet, pusses med sandpapir.
  5. R-F limte materialer må ha et presstrykk på 10 kg/cm2 for furu og 15 kg/cm2 for hardved. Dette er vanskelig å oppnå med skrutvinger og trykkluftslanger eller annet spesialinnspennings-system må anvendes.
  6. Epoxy limte materialer trenger ikke presstrykk men det er viktig at riktig limteknikk og fyllstoff anvendes så ikke limet renner ut av limfugen eller suges inn i treverket. Lang åpentid er viktig, særlig på løs ved og endeved. Det må ofte smøres flere ganger før arbeidsstykkene føres sammen.
  7. Resorsinol fenol limte materialer krever vanligvis dobbel limpåføring med 200-300 gr/m2 på hver flate. Ellers begynner limet å herde for tidlig slik at limfugene blir tykke (og svake).
  8. Epoxy limte materialer krever vanligvis dobbel limpåføring med 200-300 gr/m2 på hver flate. Ufortykket lim må påføres før fortykket lim påføres.
  9. Resorsinol fenol laminering krever minimum 40' i herdekammeret og må stå i press minimum 8 timer for løse treslag og 16 timer for hardved.
  10. Epoxy herdetid varierer sterkt med fabrikat og herdertype, men vanligvis kreves minimum 15' og setter seg i løpet av 5-10 timer. Full styrke oppnåes først etter flere dager og derfor bør laminater med mye spenn enten heve temperaturen eller stå lenge for før de taes ut fra innspenningen.
  11. Fuktighet må tilføres limkammeret når temperaturen heves.
  12. Les og følg limfabrikantens bruksanvisning.

PLANENDE OG HALVPLANENDE BÅTER
Disse skal øke alle motstandsmomenter med en hastighetsfaktor.

Hf = Fart i knop/ 3/(LVL)1/2

Der hvor dimensjoner eller er beregnet direkte, skal dimensjonen økes med:

hf = (Hf )1/3

TRESLAG
Det er angitt hva slags treslag som er grunnlaget for beregningene.

Brukes andre treslag enn de som er omtalt, skal tykkelsen korrigeres i forhold til treslagets styrke og holdbarhet.

HUD
Regel hudtykkelse skal være:

  1. Regel hudtykkelse = (LVL x Dep)1/4 x 8 + 2,0mm
  2. Regel hudtykkelsen kan korrigeres som følger:
    Drevet hud, skjøtt på spant      = 1,0 Ganger hudtykkelse
    Limt hud med limte lasker        = 0.9    -"-
    Strip plank, limt           = 0,9    -"-
    Stringers, limt   = 0,8    -"-
    Klink   = 0,8    -"-
  3. Hudtykkelsen skal allikevel være minst:

Drevet = min 1/15 av spanteavstanden
Lamminert = min 1/25 av spanteavstanden

  1. Lim som benyttes til hud, skal være epoxy. Treverket må ikke ha høyere fuktighet enn 14% og temperaturen må være minst 15'.
    Brukes andre treslag enn furu, kan tykkelsen korrigeres for treslagets styrke og holdbarhet i forhold til furu. For gran, eik og teak anbefaler jeg følgende korreksjonsfaktorer:

            Gran    = 1,1 Ganger kor.hudtykkelse
            Eik       = 0,95  "           "          "
            Teak    = 0.90  "           "          "

  1. Driving
  2. Lusing
  3. Stringers

INNFESTING AV HUD

  1. Huden kan festes med varmgalvaniserte skipsspiker eller bolter, kobberklink, trenagler, skruer i bronse, syrefast eller annet korrosjonsbestandig materiale.
  2. Det skal bores for skipsspiker og skruer. For skruer skal det bores for stammen og for kjernen i gjengene (0,7 ganger stammens tykkelse).
  3. Skruer og skipsspiker som forsenkes, skal ha en lengde på minst 2 ganger hudtykkelsen.
  4. Skruer skal ha en tykkelse på minst:

Skruetykkelse = hudtykkelse/6 + 1,0mm (tilsvarer Lloyds)

  1. Firkantet klink skal ha en tykkelse på minst:

Klink tykkelse = Hudtykkelse/7 + 1,0mm

Avstanden mellom klink i sua skal være max 7 ganger hudtykkelse eller 30 ganger klinkens tykkelse.

  1. Trenagler skal ha en tykkelse på minst:

Trenagle tykkelse = hudtykkelse/2 + 3,0mm ? ?

  1. Antall innfestninger i spant pr. bordgang skal være:

1 stk for hver påbegynte bordbredde over 2,0 ganger hudtykkelsen
eller 10 ganger innfestningens tykkelse.

  1. I stevn-/speil-spunning brukes en innfestning ekstra pr. bordgang.
  2. Kjølgangene festes til kjølen med innfestningene i en avstand maksimum:

1 stk pr. 3 ganger hudtykkelsen
eller15 ganger innfestingens tykkelse (Lloyds 12)

SKJØTING AV HUD

  1. Hudplank bør skjøtes på lasker mellom spantene eller med limte skrålasker.
  2. Lasker av samme tykkelse som huden skal ha gjennomgående innfestninger.
  3. Limte lasker i hardved med tykkelse minst 1,5 ganger hudtykkelsen, kan festes med korrosjonsbestandige skruer.
  4. For at limt lasking skal kunne gi reduksjon i hudtykkelsen, må laskene ha en lengde på minst 8 ganger hudtykkelsen og limte skrålasker en omskjøt på minst 6 (?) ganger hudtykkelsen.
  5. Lasker skal festes til hver bordende med innfestinger i to rader med en innfesting mer nærmest støten enn kravene til innfesting til spant.
  6. Hudplank kan states på spant når spantebredden er minst 3 ganger hudtykkelsen. Støten skal da være skrudd eller ha minst en av innfestingene gjennomgående.

STØTING AV HUDPLANK

  1. Støter i tilliggende bord, skal ha en avstand på minst 8 (6?)ganger bordbredden.
  2. Støter med 1 bordgang imellom, skal ha en avstand på minst 5 (4?) ganger bordbredden.
  3. Støter med 2 bordganger imellom, skal ha en avstand på minst 2 ganger bordbredden.
  4. Støter med 3 bordganger imellom, kan skjøtes i samme plan.
  5. Åpne klinkbygde robåter til innaskjærs bruk, behøver ikke fullstendig oppfylle kravene til omskjøt på støter.

STEVNER

  1. Stevnene skal ha en bredde på minst 4 ganger regel-hudtykkelsen. Hvis huden har stor vinkel til stevnen, må innerstevnen gjøres bredere så kravet til landing opprettholdes.
  2. Stevnene skal ha en høyde innenfor spunning minst lik 2,5 ganger regel-hudtykkelse. Ved stor vinkel mellom hud og stevn må høyden økes til opptil 4 ganger regel-hudtykkelse for å gi tilstrekkelig tykkelse for innfestningenes lengde.
  3. Stevnenes totale høyde skal være minst 5 ganger regel-hudtykkelsen for laminert stevn og 7 ganger regel-hudtykkelsen for sagde stevner. Sagde stevner skal ikke ha mere avved enn 1:5. Hvis stevnens krumming gjør dette vanskelig å oppfylle, skal stevnens høyde økes tilsvarende. Ytterstevnene kan spisses etter ønske.
  4. I toppen kan stevnenes totale høyde reduseres, men innerstevn må oppfylle minimums kravene og må ha tilstrekkelig tykkelse for innfestingene.
  5. Ved utskjæring for propell må ikke stevnens totale høyde reduseres under regelkravet.
  6. Ved hylsehull skal stevnbredden ved ytre spunning være minst :

3,5 ganger regel-hudtykkelsen + hullets diameter.

  1. Lasking av stevner skal ha en omskjøt på minst 25 ganger regel-hudtykkelsen. Lasken skal være låst og helst være utført på et innvendig kne. Det skal være minst 4 bolter i hver arm. Kneet's høyde skal være minst 5 ganger regel-hudtykkelse. Hvis laskenes ende hakkes inn i stevnen, må stevnens høyde økes tilsvarende.
  2. Stevnene skal ha en landing på minst 2 ganger hudtykkelsen. Mot toppen kan dette reduseres til 1.5 ganger hudtykkelsen. Det skal alltid hugges kistespunning.

SLEMHOLTER

Slemholtene forbinder stevnene til kjølen og skal ta opp strekk og bøyekrefter.

  1. Slemholtene skal ha en arm på 20 - 30 ganger regel-hudtykkelsen.
  2. Det skal være hakelask eller være låst med minst en trenagle i hver arm.
  3. Hver arm skal være boltet med minst 3 gjennomgående bolter.
  4. Tykkelsen skal normalt være lik stevntykkelsen.

KJØL

  1. Kjøl i eik skal ha et motstandsmoment lik:

W = 30 x LVL x (Dep)2/3

  1. Høyde/bredde-forholdet skal være mellom 2 og 3. Med kjølsvin kan høyde/bredde-forholdet reduseres.
  2. Bredden skal være minimum samme bredden som stevnene.
  3. Innerkjølen skal ha en høyde over ytre spunning på minst 2 ganger hudtykkelsen.
    Båter med en bunnreis under 60° men over 45°, skal ha kistespunning og øke innerkjølen til 3 ganger hudtykkelsen.
    Båter med en bunnreis under 45° men over 30°, skal øke innerkjølens høyde til 3 ganger hudtykkelsen og øke innerkjølens bredde.
    Båter med en bunnreis under 30°, skal ha t-kjøl med tykkelse minst lik 1,5 ganger hudtykkelsen og ha gjennomgående innfestninger.
  4. For båter med ballastkjøl, kan trekjølens høyde reduseres til 3,5 ganger hudtykkelsen såfremt ballastkjølen har tilstrekkelig styrke og anlegg mot trekjølen over minst halve trekjølens lengde fra midten.
  5. Kjølen skal helst lages uten lasker. Eventuell lask skal være minimum 6 ganger kjølens høyde, være låst og boltet med minst 6 gjennomgående bolter. Lasket kjøl skal være kombinert med kjølsvin.
  6. Benyttes kjølsvin, kan kjølens høyde reduseres til det samme som bredden.
  7. Kjølsvin skal ha samme tverrsnittsareal som kjølen.
  8. Stråkjøl av tre eller metall skal forefinnes på alle båter som ikke er i vinteropplag på land. Det skal være tjærefilt imellom. Kjølsko anbefales ikke da det gjør det vanskelig å skifte kjølbolter

MASTEFISK

Seilbåter skal under masten ha en konstruksjon som fordeler mastetrykket til flere bunnstokker (med forlenget armlengde?). Mastetrykket er avhengig av riggens konstruksjon, staging (store forseil og akterstag eller lensetakkel) og båtens stabilitet. Uten en ekstra solid kjølkonstruksjon uten lasker i kjøl, fylltre eller stevn i nærheten, skal mastefisk benyttes.

  1. Mastefisken skal ha en utstrekning forenfor og aktenfor mastens senter på 10 - 20 ganger regel-hudtykkelse. For båter med stort mastetrykk må denne lengden økes til ofte det dobbelte eller mer for å få fordelt kreftene tilstrekkelig.
  2. Høyden skal være 4,0 ganger regel-hudtykkelsen eller minst 0,2 ganger lengden av mastefisken. Høyden kan gradvis reduseres mot endene til halvparten av høyden på midten.
  3. Bredden skal være 2 ganger tykkelsen pluss bredden av spor for mastens tapp. Bredden kan gradvis reduseres mot endene til halvparten av høyden på midten.

KJØLBOLTER

Under omarbeiding

BUNNSTOKKER

  1. For tradisjonelt bygde båter med laminerte eller sagde spant skal det normalt være en bunnstokk på hvert spant. For andre byggemetoder skal senteravstanden til bunnstokker normalt være maksimum 10 ganger regel hudtykkelse.
  2. Hvis bunnstokkenes senteravstand økes, skal bunnstokkenes dimensjoner, armlengde og innfesting korrigeres proporsjonalt.
  3. Tykkelsen av helved bunnstokker på hvert spant skal være det største av:

Spant tykkelse
1,5 ganger regel-hudtykkelse.
3,5 ganger kjølbolt diameter.

  1. Høyden skal minst være det største av:

1,5 ganger spant høyde
2,0 ganger bunnstokk tykkelse

Høyden må som regel økes for å få tilstrekkelig arm. Helved bunnstokker må ikke sages ned i hjertet så det blir mer enn 10 graders av-ved utover armen. (?)

  1. Bunnstokkens arm måles fra nederste til øverste bolt (i spantet) eller hudinnfestning.(se tegn).:

Armen skal minst ha en lengde =
0,1 ganger båtens bredde
7,0 ganger bunnstokkens tykkelse

Båter med ballastkjøl skal ha en arm lengde på minst:
(Formel under utvikling.)

  1. Seilbåter skal under masten over en lengde på 0,1 x LVL, forlenge bunnstokkenes arm 1,5 ganger og være festet med minst 6 bolter i hver arm.
  2. Armen behøver ikke overstige bunnens bredde opp til slaget.
  3. Bunnstokkene skal festes til spantet med 1 bolt for hver 2 ganger regel-hudtykkelse armlengde, dog minst følgende antall bolter i hver arm:
    6 bolter i masteområdet
    4 bolter på kjølen over ballastkjøl
    3 bolter på kjølen uten ballastkjøl.
    3 bolter på stevnene under LVL
    2 bolter på stevnene over LVL
  4. Boltene skal ha en tykkelse lik 0,3 ganger regel-hudtykkelse eller samlet i begge armene ha en bruddstyrke (tverrsnittsareal ved samme materiale) minst lik 1,2 ganger kjølboltenes samlede bruddstyrke i bunnstokken.
  5. Bunnstokkene kan alternativt festes i huden med korrosjons-bestandige innfestninger som for hudplank, dog med minst en samlet bruddstyrke i hver arm på 1,2 ganger kjølboltenes samlede bruddstyrke. I endeved over 45' må lange treskruer benyttes.

SPANTEAVSTAND

Spantenes senteravstand skal ikke være større enn:

Drevet hud maksimum = 15 ganger hudtyk
Limt hud (epoxy)         = 25
Strip plank       = 30
Stringers          = ?
Klinkbygget     = 40

SPANTENES MOTSTANDSMOMENT

  1. Laminerte spant og bøyde ribber skal ha et motstandsmoment på minimum:

Wsp = 0,2 x s x (B x Dep)1/2 cm3

s = senteravstand spant (cm)
B = Båtens bredde (m)
Dep = deplasement (tonn)

Spantenes motstandsmoment kan korrigeres for byggemetode (hud type?) som anvendes med følgende faktorer: (??)

Livholt  = 0,85 ganger Wsp
Garnering         = 0,70
Limt hud med limte lasker = 0,60
Strip plank       = 0,50
*Stringers        = 0,35
*Klink = 0,35
***Finer (se eget kap)             = 0,30
***Kaldbakt (se eget kap)      = 0,25

SPANT

  1. Spant (eller enkelt del av doble spant) skal ikke ha større bredde enn høyde.
  2. Sagde spant skal øke motstandsmomentet 1,6 ganger.
  3. Sagde spant som får mere avved enn 1 til 5, må øke høyden av spantet tilsvarende.
  4. For doble sagde spant skal motstandsmomentet økes med 1,6 ganger beregnet moment og regnes for kun den ene halvdelen.
  5. Avved skal ikke overstige 1 til 5.
  6. I tilfelle skal Spantene kan skjøtes ved å:
    legges ved siden av hverandre - omskjøt 1 til 5?
    skrålaskes over hverandre - omskjøt 1 til ?
    dobbel sidelask - omskjøt 1 til 5?
    doble spant - omskjøt 1 til 5?
  7. Omskjøtene skal boltes med minst 3 bolter og kan med fordel limes hvis materialene er tørre nok.
  8. Festes huden med trenagler eller gjennomgående bolter, skal spantets bredde tillegges dennes tykkelse.
  9. Spantets høyde kan gradvis reduseres over vannlinjen og opp til esingen til 0,8 ganger høyden i bunnen.

 

  1. Ved bruk av livholt eller garnering, kan spantets motstandsmoment reduseres til henholdsvis 0,85 eller 0,7 ganger beregnet moment.
    Livholtet skal ha et tverrsnittsareal lik 15 ganger regel hudtykkelse.
    Livholtets tykkelse kan være lik hudtykkelsen eller økes til halve spantets høyde.
    Lasker skal være 6 ganger bredden og være låst eller limt.
    Garnering bør ha en tykkelse lik huden.
  2. Doble spant som har en boltet metallskinne over laskene, kan redusere spantets motstandsmoment til 0,9 ganger beregnet moment.
  3. Seilbåter skal doble de spantenes motstandsmoment som (under-?) vantenes røstjern er festet til eller er i nærheten av. (Tverrsnittsareal = ? ganger bruddstyrke av vant).
  4. ?? Momentreduksjon ??
  5. Klinkbygde og strignersbygde båter kan utenom masteommrådet eller andre områder som utsettes for spesiell stor belastning, redusere spantenes motstandsmoment til 0,5 ganger beregnet moment.

BJELKER

  1. Helved furubjelker skal ha et motstandsmoment minst lik:

Wbj = 0,3 x s x b x (Dep)1/3 cm3

s = senteravstand bjelker

b = bjelkens lengde

  1. For personbelastning (300 kg/m2) skal bjelkenes motstandsmoment være minst:

Wbj = 0,25 x s x b2 cm3

  1. Hvis avstanden mellom bærende skott er større enn 50 ganger dekktykkelse, skal bjelkenes motstandsmoment økes proporsjonalt inntil det dobbelte.
  2. Bjelker uten bærende skott som bærer enden av luker, cockpit (lukeende bjelker) o.l., må øke motstansmomentet med:

( L / 2s ) ganger beregnet moment.

s = senteravstand av bjelker

L = lengde av luke, cockpit o.l.
(eventuelt lengde regnet til nærmeste bærende skott på stikkbjelke)

Innfellinger for kraveller må kompenseres ved økt dimensjonering av bjelken.

  1. Bjelker som har et laminert dekk (se kap om dekk) limt til seg, kan inkludere dekkstykkelsen (til øverste diagonal-lag eller glassfiber) i bjelkehøyden.
  2. Laminerte bjelker kan redusere motstandsmomentet til 0,85 ganger det beregnede moment.
  3. Bjelker i andre materialer enn furu, kan korrigere motstandsmomentet i forhold til materialets strekk og bøyestyrke. (For eik er det 0,85 ganger det beregnede moment.)
  4. Bjelkenes bredde skal ikke være større enn høyden.
  5. Bjelkene kan redusere høyden i bordet til 0,8 ganger høyden midtskips.
  6. Bjelkebukt bør være ca 3 cm pr meter.
    Større bjelkebukt medfører økt avved for sagde bjelker og må kompenseres ved økt dimensjonering eller laminering.

BJELKE INNFESTNING

Hver bjelke skal være solid festes til skroget. Det skal skje ved forbolting til bjelkebærer, revise, esing, knær og spantetopper.

  1. Benyttes bjelkebærer, revise, eller esing, skal hver bjelke være boltet til disse.
  2. Hver bjelke skal i tillegg enten være boltet og låst med vertikal trenagle til spantetopp eller være svalefellt til bjelkebærerer eller esing.
  3. Lukeendebjelker skal være festet til spant med knær.
  4. Benyttes knær på hver bjelke og spant, kan bjelkebærer utelates hvis betingelsene oppfylles i kapitelet;          "Knær - på hver bjelke ".

BJELKEBÆRER

  1. Bjelkebærer skal festes til hvert spant etter samme krav som for innfesting av hudplank, men en av innfestingene skal være en gjennomgående bolt med diameter lik 0,2 ganger bjelkebærerens tykkelse.
  2. Bjelkebæreren skal ha et tverrsnittsareal lik 25 ganger regel hudtykkelse og være minst 1,5 ganger hudtykkelsen.
  3. Hver bjelke skal være boltet til bjelkebæreren med en bolt med diameter lik 0,3 ganger regel hudtykkelse.
  4. Bjelkebæreren kan skjøtes med lasker 6 ganger bjelkebærerens høyde eller lages i dobbel høyde av to planker som støtes på spant med minst 6 høyders avstand. Innhakking av lasker skal tillegges beregnet h¢yde. Lasker skal være i god avstand fra mast og ender av lukeender o.l.
  5. Innpakking av bjelker i bjelkebæreren skal kompenseres ved økt dimensjonering av bjelkebæreren.
  6. Bjelkebærer kan spisses mot endene.

REVISE

  1. Revise skal brukes ved røstjernene når disse kommer ved større lukeåpninger. Lengden skal være 100 ganger regel hudtykkelsen og være festet og dimensjonert som bjelkebærer (men liggende).
  2. Båter med lukeåpning lenger enn 2 ganger båtens bredde eller 0,5 ganger vannlinjelengden, skal ha revise i hele båtens lengde.
  3. Revise kan spisses mot endene.
  4. Båter med laminert dekk trenger ikke revise såfremt sidedekket ikke er smalere enn 0,15(?) ganger bredden.

ESING

Istedenfor bjelkebærer eller revise, kan en esing benyttes.

Esingen skal ha et tverrsnitt areal = 9,65 x (hudtykkelse)2 . [MacNau-West]

  1. Esingen skal ha skrålasker på minst 6(?) ganger eller være laminert opp av mindre deler med gode omskjøter.
  2. Esingen skal være felt over eller inn i spantene.
  3. Innhakking av spant og bjelker i esingen skal kompenseres ved økt dimensjonering av esingen.
  4. Der hvor revise kreves, kan isteden esingens tverrsnitt areal økes 2 ganger.

KNÆR - tradisjonelle

  1. Knær skal ha samme tykkelse som spantet eller minst 2 ganger regel hudtykkelse og ha en arm på minst 15 ganger regel hudtykkelse.
  2. Knær skal festes til bjelker ved master, ved enden av lukeåpninger, cockpit o.l. og andre bjelker eller stikkbjelker som er utsatt for ekstra påkjenning.
  3. Innenfor vannlinjens lengde skal avstanden mellom knær på helbjelker, ikke være over halve båtens bredde.
  4. Knær skal festes med minst 2 bolter med tykkelse lik 0,3 ganger regel hudtykkelse, i hver arm.
  5. Knærne må ikke ha mere avved enn 20'(?) ved ytterste bolt.
  6. Knær på bjelker som har økt dimensjonering, skal øke dimensjonering, armlengde og innfestning (tilsvarende?).

KNÆR - PÅ HVER BJELKE

Benyttes knær på hver bjelke og spant, kan bjelkebærer utelates hvis følgende betingelser er oppfylt:

  1. Båten skal være bygget med limt hud med limte lasker.
  2. Det skal enten være et laminert dekk eller en drevstopper og eventuelt et dollbord med samlet bredde minst lik 5 ganger regel hudtykkelse. De skal være skrålaskene med minst 6 ganger bredden og ikke være ved mast, røstjern eller lukeender. Kreves revise, skal dollbord/drevstopper økes tilsvarende.
  3. Hvert spant, bjelke og kne skal være boltet, limt og skrudd til hverandre.
    Spant/bjelke kan være felt halvt om halvt med kneet lagt ved siden eller spant/bjelke kan være lagt ved siden av hverandre med kneet immellom.
  4. Kneet skal i hardved og finer ha tykkelse lik regel hudtykkelse og ha en armlengde lik 10 ganger regel hudtykkelse for helbjelker og 8 ganger for stikkbjelker. Finerknær kan settes på begge sider av spant/bjelke og ha halve tykkelsen.
  5. Knær som plasseres mot spant eller under bjelke, skal dimensjoneres og forboltes som tradisjonelle knær og i tillegg være limt.

BÆRENDE SKOTT

  1. Bærende skott skal ha en tykkelse lik 0,02 ganger høyden målt fra dekk til bunn ved kvartbredden midtskips.
  2. Bærende skott skal festes til spant og bjelke eller annen tilsvarende solid styrkedel.
  3. Bærende skott skal festes etter samme regler som for hud innfesting.

DEKK - drevet

  1. Drevet furudekk skal ha samme tykkelse som regel hudtykkelse dog minimum 20mm. Teak kan redusere tykkelsen til 0,9 ganger furu.
  2. Dollbord og fyllstykker mellom gjennomgående rekkestøtter skal ha samme tykkelse som dekket.
  3. Innenfor dollbordet skal en drevstopper nedfelles i bjelkene minst 0,25 ganger dekkstykkelsen.
  4. Drevstopperen skal ha en bredde ikke mindre enn 2 ganger dekkstykkelsen, være skrålasket og ha fals for å motta enden av dekksplankene.
  5. Ved luke-, cockpit -kraveller o.l. over mer enn en stikkbjelke, skal det være drevstopper eller en drivbolt for hvert spant.
  6. Dekksmaterialer skal være ekstra tørre, maks 12% helst 8% og må legges under tørre forhold.
  7. Alle dekk skal være drevet selv om de er natet med syntetisk natemasse.
  8. Dekk skal være festet med innfestinger som for hudplank.
  9. Dekkstykkelsen skal være minimum 0,07 ? ganger bjelkeavstanden.

 

DEKK - flerlags laminert
Laminert dekk kan være bygget opp som følger:

  1. Plank skal være spikret og limt til bjelkene og belagt med glassfiber og epoxy. Glassfiberen skal være vevd med 10 gram pr. m2 pr. mm samlet dekk tykkelse.
  2. Plank som er spikret og limt til bjelkene, er lagt i minst to diagonale lag og limt med epoxy.
  3. Finer skal være spikret og limt til bjelkene og skal være skrålasket eller skjøtt på lasker 15 ganger finer tykkelsen eller lagt i to lag og buttskjøtt på bjelkene. Skjøter skal være i god avstand fra lukeender og mast.
  4. Dekket skal være limt og spikret/skrudd til huden, esing eller et falset dollbord /drevstopper.
  5. Laminatet kan belegges med et langskips lag dekksplank som inngår i dekkstykkelsen. Dette må ikke være tykkere enn eventuell underliggende finer og det anbefales at det ikke er over 6 mm hvis det skal være ubehandlet og er limt til underlaget.
  6. Tykkelsen av det totale laminatet med furu som treslaget skal ikke være mindre enn:

0,7 ganger regel hudtykkelse.

KALDBAKT OG FINER SKROG

Kaldbakte skrog får mesteparten av nødvendig tverrskips styrke i huden og kan således spare vekt på spanter, livholt o.l. Det gjør at lettere deplasementer kan velges og enda med vekt spares. Det er viktig at innredning og utrustning også gjøres lettere for at vektbesparelsen skal bli betydelig.

Kaldbaking kan utføres i flere forskjellige varianter; diagonale lag, strip-planker pluss diagonale lag, begge ofte kombinert med langskips ytterhud, innvendige stringers og glassfiber, kevlar, kullfiber. Spantingen kan være ved finerspant, skott og annen innredning og mer konvesjonelle spant som er bøyd eller laminert.

De her angitte regler for dimensjonering må derfor kun sees som

veiledende.

Diagonal-limt hud skal ikke være mindre enn

Hud tykkelse = (Dep x LVL)1/4 x 6 + 1,0mm

Tverrskips avstivning, stringers, strip-plank, skott, glassfiber osv.

 Tilbake til åpningsside